Claus Leser

Hva er en roman – Tone Selboe (Universitesforlaget 2015)

En deilig tynn liten
lefse av en bok i serien ” Hva er” – som
ikke utgir seg for noe mer enn den er. Man blir ikke flinkere til å lese
romaner, man blir ikke dypere i sjelen, men boken gir små innspill på hvorfor
vi gidder å lese romaner, som jo bare er noe som noen har funnet opp. Hennes
budskap som beskriver romanen som noe som sier noe om forhold mellom mennesker
i livet, og ikke minst noe som åpner opp for flere virkeligheter, er spennende.
Romanen som sekulære, utvidende univers
på sitt beste , som åpner for forståelser av andre virkeligheter, som kan gi
forståelse for andres syn, andre dilemma, det er flott. Romaner kan være mer virkelige enn livet, fordi de også ofte gjenspeiler arketypiske fortellinger som vi alle selv konstrurerer i våre egne liv. Heia Romanen!

Boka anbefales fordi den også er godt skrevet, og ikke er
for lang ,eller pretensiøs.

Hamburg des 2015

Olive Kitteridge – Elisabeth Strout (2008) –oversatt til
norsk

Elisabeth Strout ble intervjuet av Brenner på TV nylig,gjorde oss nyskjerrige, og
boka ble innkjøp.

Prisbelønnet roman fra 2008, som på en nydelig måte
beskriver hverdagslivet i en småby i Maine, et vindskjevt persongalleri, som
man blir kjent med litt etter litt.

Kjeftesmella Olive Kitteridge er kjernen i historien, (hun minner om en blanding av landmoder Gro og en vi kjenner i nærmiljøet), og det
avdekkes elegant at ikke alt er som det ser ut til , men på en meget sympatisk
måte. Akkurat så mye går i stå vår forsøk på å kommunisere , akkurat så mye
lever vi forbi hverandre, akkurat så hjerteskjærende og nydelig kan livet bli.
Jeg ser Olive så tydelig for meg at det
blir vanskelig å se filmen som bygger på boka – dertil er boka en nytelse som
anbefales på det varmeste.

Hamburg desember 2015

Elena Ferrante – II

Etter å ha lest Bind 1 i Napolikvartetten kjenner man
stilen. Den er den samme, det skjer nye ting, men også denne ganger klarer
forfatteren å overraske nok til at det fremdeles er litt – overraskende. Det er jo evnen til å sette
ord på alt det foregår i menneskenes hode , opp mot virkeligheten vi også her får beskrevet via et nabolag med sterke karakterer. Boken ble lest noe mer
fragmentert enn bind1, og det gjør sjelden en bok godt. Jeg må nok lese bind
III også.

Hamburg, des 2015

Haruki Murakami: Hør vinden synge (1973)/ Flipperspill
(1974)

Mye tyder på at verden kan deles opp i de som elsker
Murakami, og de som ikke gjør det. Samt mange som aldri har hørt om fyren,

Hans knappe ,direkte stil gjenkjennes umiddelbart, og til
tross for at bokas innhold er temmelig sært, særlig Flipperspill, er det mer
enn nok å glede seg over. Nettopp dette korte huggedes språket, som selv når
det hovedsaklig beskriverer øldrikking, røyking eller neglklipping, får meg til
å flire , ok , da har han klarte det. Det oppstår tydelig bilder i hodet, og
absurditeten er akkurat ikke så uttalt at jeg lar meg irritere. Disse to korte
bøkene som nå er utgitt på norske er
hans to første – og nok en gang: verdt å
lese, selv om det er kommet bedre siden.
Hva med å sammenligne Hitler med et flipperspill –alle kan ikke det like
elegant.

Hamburg desember 2015

Lars Saabye Christensen: Magnet ( Cappelen Damm 2015)

Jokkum Jokkumsen bør du bli kjent med, han er like lang som romanen. Dette er en fornøyelig bok og kjærlighestroman, der forfatteren ber om tillatelse til å få ta litt av ,og bruke noen sider ekstra. Hjertelig velkommen! Ikke det at den ikke er lang, men det er så mye å glede seg over på ferden, at tiden faller kort. Lars har en forunderlige evne til å presenterer for oss med ømhet et persongalleri med lyter, men personene er likevel særdeles helstøpte, og ikke minst troverdige i all sin frodighet. Tragikomikken er på plass, miljøbeskrivelsene er som vanlig presise ,og vi som var der på den tiden kjenner oss godt igjen. En rekke sitater som kan bli klassiske.
Stor leseglede !
Iran, september 2015.

Maja Lunde: Bienes Historie ( Roman 2015)

Absolutt noe om bienes historie, men mer en godt skrevet roman der bienes historie er både et bakteppe, men også et subtilt urovekkende budskap om hvor sårbare vi er på vår klode. Ved å bruke tre historier, fra ulike tider til å beskrive hvor avhengige vi er av bienes overlevelse får hun frem et historisk perspektiv som er riktig bra. Disse tre litt vindskeive hovedpersonene som utsettes for tilfelldighetenes urettferdige djevelskap er godt beskrevet. Godt språk, god progresjon i boka, og en fin leseropplevelse som sitter l litt i hodet og spinne etterpå, slik en god bok gjør. Gir heldigvis ingen opplevelse av å være en konsstuksjon – slik den vel er. Godt gjort, boka fortjener oversettelser til enda flere språk, ikke bare de 7 som allerede er planlagt. Ser frem til neste bok.
Oslo august 2015

Marjane Satrapi: Persepolis: The story of a childhood and The story of a return.(eng. pocket) 2006

Boken er en biografi og tegneserie – som i dette tilfellet gjør den mer spennende enn en vanlig bok om samme tema: En gripende historie om en oppvekst i Iran mens prestestyret og krigen raser på 80-tallet , en bok om migrasjon, barndom, overgang barn til voksen med mye humor og klokskap. Boken er en glimrende annledning til å bli kjent med Irans nære historie fra 1970 tallet – og alle de prøvelser dette folket er blitt utsatt for.
Men boken gir også et godt innblikk i de utfordringer alle emigranter får i møte med ny kultur og språk, og ikke minst er boken et nært blikk på et menneske i transformasjon mot en identitet, selvavslørende, uten å bli klissete.
For alle som pt har litt over middel interesse av Iran og landets nære historie, eller som vil glede seg over en oppvekst skildring utenom det vanlige. Boken kan være litt upopulær i tollen ved innreise, les før avreise.
Boken har vunnet priser og er oversatt til mange språk, ergo ikke bare meg som liker den.

Hwang Sok-Young: Prinsesse Bari (roman 2015)
Denne lille boken fra den koreanske forfatteren Hwang Sok-Yuong er et lite forunderlig skriftstykke. Den handler om en liten pikes oppvekst, flukt, og migrasjon fra den en brutal virkelighet som er behandlet på en ytterst elegant måte. Boken har mange litt uvirkelige referanser til fabler og drømmer noe som jeg normalt ville ergret meg over, men som her fungerer bra. Virkeligheten er kort og godt så brutal, at det kanskje er best å pakke inn noe av virkeligheten på denne måten. En historie som henger igjen i tankene, en historie som minner oss om hvordan de mest grusomme livsløp kan ha skjønnhet og glede, og hvordan man kan gå videre til tross de dårligste forutsetninger.
Vi har ikke så mye å sutre over på denne kanten her.
(Hvaler, sommeren 2015).

Giulia Endres: Sjarmen med tarmen ( Capplen Damm 2015)
Det er dårlig gjort å starte denne anmeldelsen ved å antyde at tyskere er analfikserte, og at der derfor ikke er et under at denne boken har vært en slik suksess der. Men i en land der alle blir tvunget til å inspisere sin avføring på en liten innebygget avsats i do – før man skylder ned – kan man jo lure..
Boken er faktisk sjarmerende i sin ivrige ,fremoverlente stil, og man lære mye, selv en rusten doktor fra annet fagområde må innrømme det var mye å hente. Det flotte med boken er at den er nøktern på en god måte, den allminneligjør tarmsystemet, og er fri for bombastiske fundamentalistiske oppfatninger den synes kort å godt å være ganske god , faglig sett, og støter opp om at dette er et viktig organ, som vi gjerne kan forholde seg litt mer aktivt til, men ikke plage med altfor sære dietter. Det er imponerende hvordan Enders har søkt , og funnet gode metaforer og bilder på mye fagspråk, jeg synes det er vellykket, og hun prøver heller ikke å fortelle oss hvor flink hun er. Bra!
Årets bok om tarmen både for de med treg og løs mage.
( Hvaler , juli 2015)

Helen Mcdonald: H for Hauk ( Roman 2015, Forlaget Press)
Tittelen er god; Skal du lese en bok i år om hønsehauker og falkoneri må det bli denne. Skal du lese en bok om mye mer kan det også bli denne. Sakprosa kaller noen dette, men det er misvisende. Dette er godt skrevet bok der hønsehauker og falkoneri har en stor plass, men det vi lærer om dette er en holt OK ramme om så mye mer, en godt fortalt historien om ett mennesket i sorg, og om hvordan hun finner en vei gjennom sorgen. Det er hennes historie som er bra, og som sier noe om oss mennesker, fortalt på en original måte. Og det er ingen trist bok, hvis noen tror det. På et forunderlig vis er boken for meg fjernet beslektet med Robert Pirzigs kultroman:” Zen – og kunsten å reparere en motorsykkel”, men slektskapet er ikke direkte. Det handler mye om at man tror teksten hander om noe, men så oppdages stadig nye lag av dybde, som man kan undres over uten helt å forstå.
(Hvaler, 2015)

Elena Ferrante:Mi briljante venninne ( Samlaget 2015)
Dette er en fin roman, den første i en planlagt serie på fire, i den såkallte Napolikvartetten.
Historien om et fattig nabolag i Napoli er fengende, fordi det er godt skrevet, med et rikt persongalleri, der hovedhistorien er en særdeles god beskrivelse av et vennskap står i sentrum. Denne lojaliteten mot vennen i barndommen, alle kompromissene for å kunne forbli nære, alle skuffelsen, og ikke minst hvordan ytre omstendigheten former livsløpene. Men det som hever boka er beskrivelsen av vennskapet, og jeg- personens refleksjon over seg selv og de andre- som nok de færreste var i stand til som barn – men du verden – godt gjort av forfatter uansett. At vi får en god dose italiensk sosialrealisme fra vår egene barndomstid er ikke å forakte. Det er jo vår egen tid. Ser frem til neste bind.
(Hvaler, sommeren 2015)

Robert M Edsel : Monuments Men (2009 -engelsk pocket )

Krigshistorie. Enda mer krigshistorie, trenger man det da. Joda, litt til.
Denne boken forteller en relativt ukjent del av krigshistorien – den om hvordan tyskernes rov av kunst under krigen endte relativt godt – svært mye ble reddet.
Boken forteller ganske detaljert om hvordan svært få personer, rekruttert sent i krigen, klarte å sikre mye av de kunstskattene tyskerene røvet, og det var ikke lite.
Det er også en historie om veldig få menn og en kvinne som utførte en meget spesiell krigstjeneste, og det er historien om at de stort sett fikk altfor lite anerkjennelse da oppdraget hadde blir utført.
Det som irriterte eg litt med boken var en veldig tydelig heroisering av disse personene, det ble vel mye fanfarer hver gang en person skulle beskrives. Forfatteren var vel nesegrus beundrer, kan hende det var fortjent. Men personene blir slik mindre troverdige.
Men totalt sett en lærerrik og ikke dårlig skrevet bok om et interessant tema.
(Oslo/ Hvaler sommeren 2015)

Shirin Ebadi: Iran våkner (Cappelen/Dam pocket 2006)

Shirin Ebadi fikk i 2003 Nobels fredspris for sitt arbeide med å forsvare iranske borgere arrestert for politiske forbrytelse mot den islamske staten. Boken beskriver bakteppet Sjahens fall i 1979, krigen mot Irak 1980-88, og utviklingen i Iran frem til 2003.
Boken passer nok best for dem som har en spesiell interesse for dette landet, men det som gjør den litt mer aktuell å lese også for andre, er at utviklingen av Iran som prestestyrt land har hatt mange faser, og vi ser idag med fremvekst av IS, og uttalt ønske om å etablere islamske stater at Irans utvikling gjør at Irans historie kan gi en pekepinn de hvordan dette kan utvikle seg også andre steder. Hvor mye vold og tilfeldig terror av egen borgere må til før man endrer kursen litt? Shirin Ebadis bok er en sevbiografi, og hun er veldig ærlig når hun beskriver sin egen naivitet, og denne ærligheten løfter boken, selv om jeg grøsser litt over språket/oversettelsen?iinnimellom. Boken er en fin innføring i Irans nyere historie, og skjerper nyskjerrighet på nyeste del av av historien; fra 2003 til idag. Mye skjer hele tiden i dette fasinerende landet, som er så viktig strategisk, akkurat nå er det atomavtalen som står i fokus.
Oslo 14 juni 2015

Robert Harris: Fedreland (1992) Cap pocket

Skikkelig gammel bok funnet under luking i bokhyllene. Men forfatteren kan jo skrive godt, og kontrafaktiske fortellinger kan kanskje ha en viss snert, tenke jeg.
Joda, historien om hvordan Europa kunne sett ut- i 1964 – hvis Hitler hadde seiret – er en ganske god historie, dog kanskje kort og godt litt gammeldags i stilen og klisjeaktig innimellom.
For dem som ikke er så opptatt av om det hele er troverdig, og som liker å lese om krigen, men som ikke er så opptatt av et godt språk – helt ok. For meg skuffende, uten å være absolutt Waste. Gå forbi.
Juni 2015

Dette er siste del av Melrose trilogien, og St. Aubyn skriver så det suser. Morsmelk er som titel kan antyde blant annet en beskrives av Petric Melroses opplevelse av å være småbarnsfar, og ikke minst barnas pussige innspill er tildes kostelige.
Patrick Melrose har fremdeles mange utfordringer med sitt indre liv, men trer frem som en som også i stort mon forsøker , har intensjoner om få til noe, og ikke bringe videre sin egen oppveksts skrekkelige tablåer til sine barn.
Jeg faller jo lett for setninger som “Han hadde brukt mesteparten av tiden på å reagere på betingelsen, og det hadde vært lite tid igjen til å respondere på resten av livet.”,eller ” Eleanor trodde på det aller meste sålenge det var usant”, eller : ” Det eneste som gikk galt, var alt det andre”, eller ” hun hadde en urokkelig lojalitet til sitt dårlige humør”.
Bøkene til St.Aubyn er litt å brynes seg på, neppe noe for de med tander mage, men jeg liker de godt, og vil gjerne ha mer, til og med mer om Patrick, men det får jeg visst ikke.
“Til Slutt” er siste del, og igjen faller jeg for et sitat: Jeg tor jeg skal ble kremert her selv, sa Patrick, Ingen grunn til hastverk, sa Johnny. “Jeg hadde tenkt å vente til jeg døde”.
“Fin plan.”