Claus Leser

On Missing Out ! Adam
Phillips (eng , Penguin Books 2012)

Tittelen på denne
boka trodde jeg henspeilet på fenomenet FOMO (fear of missing out), vår tids redsel for å ikke få med seg alt. Tja, boka er en høyintellektuell tekst,
kanskje både spennende og opplysende,
men delvis vanskelig tilgjengelig for meg. Jeg slet med engelsken, og kan vel si det
var en del jeg ikke fikk med meg. Innimellom noen artige tanker, og referanser
til litteratur eller kultur jeg kjente, ofte noe jeg slett ikke har noe
kjennskap til. Er det OK å anmelde en
bok man ikke engang klarer å lese ? Ja, som en advarsel til andre som tror en fengende tittel betyr
lesbart innhold. Men gud bedre, det er bare å lese en god engelsk norsk ordbok
parallelt , så kommer man kanskje igjennom.

Råd: kanskje – styr unna! PS jeg har kjøpt en bok til av
samme mann, følg med … går det bedre med den boka?

Oslo April 2018

Naja Maria Aidt . Har
døden tatt noe i fra deg så gi det tilbake (Roman Gyldendal 2017)

Forfatteren har fire barn, en av dem tar livet av seg 25 år
gammel. Boka er et skrik og en refleksjon rundt dette traumatiske og dramatisk
faktum som jo er noe annet og mer enn sorg ved et forventet dødelig
sykdomsforløp. Det er i den samme person både et barn som dør og et meningsløst
rus-utløst selvmord det sørges over. Forfatteren får frem det dypet som åpner
seg av fortvilelse i en slik situasjon, delvis
ved å trekke inn annen litteratur, men mye ved dvele ved
denne lammelsen som dyp sorg
innebære. En sterk bok, uten å være så
voldsom god litteratur kanskje , dog litt innimellom. Men det er Carls bok – og
da er det kanskje ikke det litterære som skal være det eneste, men også en
beskrivelse av hvor jævlig dette er , og det har hun fått frem. For dem som
synes tema fortjener mer oppmerksomhet og har lyst til å gå løs på et såpass
tungt tema.

Oslo juni 2018

Mestring av sorg.
Atle Dyregrov og Kari Dyregrov . Håndbok for etterlatte (2017)

Et aspekt ved sorg er
at det er privat og individuelt, og at
man lett tror at det bare er en selv som kan oppleve dette som er så vondt, at
man ikke klare å beskrive det. Jeg synes denne
boken er en grei og god innføring i tema sorg, og det gir støtte til i
beste fall takle sorgen på en bedre
måte. Her er ingen overdrivelse og enkle
løsninger, men samtidig en del praktiske
råd, og det får meg til å forstå
at jeg ikke er alene, og til å begripe
noe mer av sorgens spesielle vesen. Jeg like godt det nøkterne
språket, oppdelingen og
referansen, alt ryddig og greit. Boken er for dem som sørger, og for dem som
synes det er vanskelig å være nettverk
for oss som sørger. Sorg kan vare lenge og det hjelper sjelden å si det snart
går over..

Oslo , juni 2018

Post-traumatisk vekst
(Fagbok – psykologi)

Kristiane M Hansson
et al : Å endres gjennom smerte ( Fagbok : Abstract forlag ( 2017)

En liten fagbok om post traumatisk vekst. Kortfattet om
hvordan en uventet ulykke eller tragisk hendelse kan føre noe godt med seg,
fordi det skjer noe med en slik traumatisert person som kan setter i gang prosesser som innebære endring, og eventuelt
vekst. Ikke helt tilfeldig jeg leser
dette nå, selv om jeg ved lesing av boken var midt inne i stress, enn å være post
traumatisk. Nyttig og tankevekkende
lesing hvis man trenger å lese slikt. .
Juni 2018

Bjørn Watne.
Nullingen av Paul Abel ( Roman 2018)

Artig bok. En slags mix av Margareth Attwoods dystopier ( fx The Handmaids Tale), og Georg Orwells 1984 lignende dystopi der et fundamentalistisk
miljøparti overtar makten i Norge, i en
ikke altfor fjern fremtid.
Bjørn Watne skriver godt, humoristisk, og med spenstig språk og gode
spark mot en samfunnsutvikling vi kjenner oss igjen i. Bra for dem som er litt for frelste miljø-fundamentalister,
tankevekkende for alle. Fin helårslektyre.

Oslo juni 2018

Den svovelgule
himmelen , Kjell Westø (Roman 2017)

Kjell Westø har
skrevet nok en bok, han er en av Finnlands mest prisbelønnede forfattere. Jeg
like boken svært godt, det er en slags
oppvekstroman fra Helsingfors, som
følger hovedpersonen i interaksjon med andre gutter gjennom livet, der sosial
ulikhet preger samspillet. Jeg synes boken er god på beskrive nettopp hvordan vennskap og kjærlighetsrelasjoner er tilfeldige, og ofte tvetydige, og hvordan
roller som oppstår tidlig i livet kan opprettholdes eller være vanskelige å bryte ut av senere i livet. Han skriver veldig godt, tema fenget meg, og
jeg applauderer. Godt, sommerfølge, tåler alle årstider.

Oslo, Sommer 2018

Svend Brinkmann: Gå glipp ( Ikke-selvhjelsbok) Press 1918
Etterhvert har Svend Brinkmann får stor oppmerksomhet både i Danmark, og også her hjemme. Psykologen fra Allborg er rikskjendis i Danmark, jeg har sansen til tross for.
Gå glipp – gi slipp på forventingen om å rekke alt, verdsett MO ( missing out) – bok tar opp til diskusjon at man i større grad må slutte å løpe etter alt man skal rekke, man bør begrense seg. Han skriver godt, han har referanser man kan forfølge ( denne gang ble det født to nye bøker ut av hans referanser), og jeg synes det er forfriskende lesning opp mot mye av alt det skvalder som skrives. Og han er enkel nok for meg, selv en litt sen kveld. Tynn, fin bok.
Oslo, mars 2018

Maja Lunde : Blå (Roman ) Aschehoug 2017

Jeg gledet med til denne boka, både fordi jeg synes hennes forrige bok Bienes historie var både sjarmerende, og hadde et bra tema. Men, så kom den gryende erkjennelse mens Blå skred frem : Dette er ikke bra. Språket er overtydelig,jeg bortforklarte det en stund, men irritasjonen ble forøkt undertrykt. Lenge, men det ble bare verre. Bokas tema er igjen viktig, og grunnpilaren i historien er slett ikke dårlig, men jeg fikk piggene ut av et språk som snakket til meg som et barn. Og det var vel ikke meningen?
Oslo vinteren 2018

Varujan Vosganian: Hviskningens bok ( Roman, Bokvennen 2017)
Denne boken er ganske spesiell, har en egen tone som jeg likte godt, men var så langsom, og filigransaktig i formen at jeg ikke hadde tålmodighet til å følge den opp.
Jeg kom til siden 162, men med 500 sider totalt, ble det BRYT, så får vi se. Sympatisk, men likevel ikke relevant nok for meg.Jeg manglet noen reseptorer. Beklager Varujan.
Høsten 2017

Yuval Noah Harari : Homo deus – Samfunnsdebatt : Cappelen Damm / Bazar 2017
Det var vanskelig å ikke bli nyskjerrig på denne nye boka etter å ha lest Sapiens av samme forfatter. Her teppebombes man av fakta og meninger, men noe hovedbudskap bankes inn parallelt. Men han skriver så lett og ledig at men gjerne vil les mer, selv om det til tider er vanskelig å følge alle resonnementene. Forfatteren fortelle mangt om meget som gjør av vi kan forstå litt mer av verden, og han setter sammen fakta fra mange fagfelt på en måte som er godt å lese ( selv om nok en god delt av dette kan diskuteres om det er grunn til å trekkes slike konklusjoner), og jeg tror jeg har fått med meg hovedbuskap – mennesket er blitt Gud, og Gud går til helvete.
OK budskap sånn oppunder jul –

Høsten 2017.

Roy Jacobsen: Rigels øyne, Roman Cappelen Damm 2017
Den etterlengtede 3.bok, der Ingrid på Bjarkøy er den sentral person var det ikke bare jeg osm ventet på. Jeg var litt skuffet av nr.2 i trilogien. Men denne, her kommer et oppsving. Dette er Roy Jacobsen som skriver godt, og jeg synes historien bære godt.
Mao, de som liker Roy Jacobsen kan glede seg, de andre får gjøre hva de vil.
Oslo vinteren 2017-18

Kjersti Annesdatter Skumsvold: Jo fortere jeg går, jo mindre jeg er
(Roman Oktober 2014)
Tynn liten sak, mye omtalt, funnet litt tilfeldig, en bok som for noen år siden ikke rakk opp til nattbordshyllen for prioriterte bøker. Lest nå fordi den var så tynn. Lite å tape, mye å vinne. Nei. Jeg ble aldri fortrolig med denne boken om ensomhet, som på en en litt Kjekk & gre -aktig måte er overrislet med små under? fundigheter som jeg manglet humør for å sette pris på. Kanskje en bok som krever en viss sinnstemning? Ikke dårlig.
Ikke banal, kanskje en original stil som har en viss verdi ? – men ikke for meg, utløste litt kløe og utålmodighet etter å bli ferdig.
Vinteren 2018

Han Kang : Levende og døde :Roman Pax 2017
Boken har fått mye åtgaum, og det har den sikkert fortjent. Jeg derimot kom ikke helt på talefot med denne boken før litt etterhvert, men slet litt med den tildels litt drømmende måten å skrive på. Historien er grusom, nedslaktning av sivilbefolkning i Sør-Korea, og det er en skildring av menneskelig lidelse og sorg, som fortelles. Boken er derfor ikke så lett å glemme, men ikek desto mindre – jeg slet litt med å bli helt fortrolig med den. Andre kanskje ikke.
Oslo vinteren 2017-18

Jenny Erpenbeck: Alle dagers ende .Roman Forlaget Oktober 2017
Boken, egentlig fra 2012, er hennes beste av de tre jeg har lest. Dette er flott litteratur, en gripende historie, som på snedig viser diskuterer skjebne, tilfeldigheter og relasjoner, det usagte i våre nære relasjoner, familiene som bygges og som desintegreres. Det hele avspeiler seg i et veldig Europeisk terreng – Fra ca 1900, med start i Galicia, området som i dag deles av Polen og Ukraina, men beskriver nok en gang på hvordan historen har herjet med Europa, og ikke minst med foket – småkårsfolket.Det er også en politisk historie, og ikke minst en jødisk historie det tonen er mørk, det er lite diskant, men det vender man seg til – og det er delvis svært godt språk. Boken satt i kroppen, og jeg synes den er blant de beste sålangt dette året, men så er vi bare kommet til Februar. Litt tidlig å utrope årets bok for meg.

Oslo februar 2018

Jane Gardam: En trofast hustru (Gyldendal 2017)
Dette er bok nummer to som kretser rundt den erke-engleske, og sære og litt vindskeve juristen Filth.
Denne gangen mer med fokus på hans hustru. Nok en gang godt skrevet, og finurlig bygget opp med elementer av første bok som et lappeteppe, men svært elegant.
Bittelitte gran mindre intressant enn første bok, men den tredje kan redde hele prosjektet ? , hvordan skal forfatteren klare dette ? Godt språk redder det mest.
Kanskje med portvin til ? eller en Chablis,som Filth gjerne serverer. Ser frem til siste bok i triogien våren 2018.
Oslo og Dubrovnik høsten 2017