Claus Leser

Hwang Sok-Young: Prinsesse Bari (roman 2015)
Denne lille boken fra den koreanske forfatteren Hwang Sok-Yuong er et lite forunderlig skriftstykke. Den handler om en liten pikes oppvekst, flukt, og migrasjon fra den en brutal virkelighet som er behandlet på en ytterst elegant måte. Boken har mange litt uvirkelige referanser til fabler og drømmer noe som jeg normalt ville ergret meg over, men som her fungerer bra. Virkeligheten er kort og godt så brutal, at det kanskje er best å pakke inn noe av virkeligheten på denne måten. En historie som henger igjen i tankene, en historie som minner oss om hvordan de mest grusomme livsløp kan ha skjønnhet og glede, og hvordan man kan gå videre til tross de dårligste forutsetninger.
Vi har ikke så mye å sutre over på denne kanten her.
(Hvaler, sommeren 2015).

Giulia Endres: Sjarmen med tarmen ( Capplen Damm 2015)
Det er dårlig gjort å starte denne anmeldelsen ved å antyde at tyskere er analfikserte, og at der derfor ikke er et under at denne boken har vært en slik suksess der. Men i en land der alle blir tvunget til å inspisere sin avføring på en liten innebygget avsats i do – før man skylder ned – kan man jo lure..
Boken er faktisk sjarmerende i sin ivrige ,fremoverlente stil, og man lære mye, selv en rusten doktor fra annet fagområde må innrømme det var mye å hente. Det flotte med boken er at den er nøktern på en god måte, den allminneligjør tarmsystemet, og er fri for bombastiske fundamentalistiske oppfatninger den synes kort å godt å være ganske god , faglig sett, og støter opp om at dette er et viktig organ, som vi gjerne kan forholde seg litt mer aktivt til, men ikke plage med altfor sære dietter. Det er imponerende hvordan Enders har søkt , og funnet gode metaforer og bilder på mye fagspråk, jeg synes det er vellykket, og hun prøver heller ikke å fortelle oss hvor flink hun er. Bra!
Årets bok om tarmen både for de med treg og løs mage.
( Hvaler , juli 2015)

Helen Mcdonald: H for Hauk ( Roman 2015, Forlaget Press)
Tittelen er god; Skal du lese en bok i år om hønsehauker og falkoneri må det bli denne. Skal du lese en bok om mye mer kan det også bli denne. Sakprosa kaller noen dette, men det er misvisende. Dette er godt skrevet bok der hønsehauker og falkoneri har en stor plass, men det vi lærer om dette er en holt OK ramme om så mye mer, en godt fortalt historien om ett mennesket i sorg, og om hvordan hun finner en vei gjennom sorgen. Det er hennes historie som er bra, og som sier noe om oss mennesker, fortalt på en original måte. Og det er ingen trist bok, hvis noen tror det. På et forunderlig vis er boken for meg fjernet beslektet med Robert Pirzigs kultroman:” Zen – og kunsten å reparere en motorsykkel”, men slektskapet er ikke direkte. Det handler mye om at man tror teksten hander om noe, men så oppdages stadig nye lag av dybde, som man kan undres over uten helt å forstå.
(Hvaler, 2015)

Elena Ferrante:Mi briljante venninne ( Samlaget 2015)
Dette er en fin roman, den første i en planlagt serie på fire, i den såkallte Napolikvartetten.
Historien om et fattig nabolag i Napoli er fengende, fordi det er godt skrevet, med et rikt persongalleri, der hovedhistorien er en særdeles god beskrivelse av et vennskap står i sentrum. Denne lojaliteten mot vennen i barndommen, alle kompromissene for å kunne forbli nære, alle skuffelsen, og ikke minst hvordan ytre omstendigheten former livsløpene. Men det som hever boka er beskrivelsen av vennskapet, og jeg- personens refleksjon over seg selv og de andre- som nok de færreste var i stand til som barn – men du verden – godt gjort av forfatter uansett. At vi får en god dose italiensk sosialrealisme fra vår egene barndomstid er ikke å forakte. Det er jo vår egen tid. Ser frem til neste bind.
(Hvaler, sommeren 2015)

Robert M Edsel : Monuments Men (2009 -engelsk pocket )

Krigshistorie. Enda mer krigshistorie, trenger man det da. Joda, litt til.
Denne boken forteller en relativt ukjent del av krigshistorien – den om hvordan tyskernes rov av kunst under krigen endte relativt godt – svært mye ble reddet.
Boken forteller ganske detaljert om hvordan svært få personer, rekruttert sent i krigen, klarte å sikre mye av de kunstskattene tyskerene røvet, og det var ikke lite.
Det er også en historie om veldig få menn og en kvinne som utførte en meget spesiell krigstjeneste, og det er historien om at de stort sett fikk altfor lite anerkjennelse da oppdraget hadde blir utført.
Det som irriterte eg litt med boken var en veldig tydelig heroisering av disse personene, det ble vel mye fanfarer hver gang en person skulle beskrives. Forfatteren var vel nesegrus beundrer, kan hende det var fortjent. Men personene blir slik mindre troverdige.
Men totalt sett en lærerrik og ikke dårlig skrevet bok om et interessant tema.
(Oslo/ Hvaler sommeren 2015)

Shirin Ebadi: Iran våkner (Cappelen/Dam pocket 2006)

Shirin Ebadi fikk i 2003 Nobels fredspris for sitt arbeide med å forsvare iranske borgere arrestert for politiske forbrytelse mot den islamske staten. Boken beskriver bakteppet Sjahens fall i 1979, krigen mot Irak 1980-88, og utviklingen i Iran frem til 2003.
Boken passer nok best for dem som har en spesiell interesse for dette landet, men det som gjør den litt mer aktuell å lese også for andre, er at utviklingen av Iran som prestestyrt land har hatt mange faser, og vi ser idag med fremvekst av IS, og uttalt ønske om å etablere islamske stater at Irans utvikling gjør at Irans historie kan gi en pekepinn de hvordan dette kan utvikle seg også andre steder. Hvor mye vold og tilfeldig terror av egen borgere må til før man endrer kursen litt? Shirin Ebadis bok er en sevbiografi, og hun er veldig ærlig når hun beskriver sin egen naivitet, og denne ærligheten løfter boken, selv om jeg grøsser litt over språket/oversettelsen?iinnimellom. Boken er en fin innføring i Irans nyere historie, og skjerper nyskjerrighet på nyeste del av av historien; fra 2003 til idag. Mye skjer hele tiden i dette fasinerende landet, som er så viktig strategisk, akkurat nå er det atomavtalen som står i fokus.
Oslo 14 juni 2015

Robert Harris: Fedreland (1992) Cap pocket

Skikkelig gammel bok funnet under luking i bokhyllene. Men forfatteren kan jo skrive godt, og kontrafaktiske fortellinger kan kanskje ha en viss snert, tenke jeg.
Joda, historien om hvordan Europa kunne sett ut- i 1964 – hvis Hitler hadde seiret – er en ganske god historie, dog kanskje kort og godt litt gammeldags i stilen og klisjeaktig innimellom.
For dem som ikke er så opptatt av om det hele er troverdig, og som liker å lese om krigen, men som ikke er så opptatt av et godt språk – helt ok. For meg skuffende, uten å være absolutt Waste. Gå forbi.
Juni 2015

Dette er siste del av Melrose trilogien, og St. Aubyn skriver så det suser. Morsmelk er som titel kan antyde blant annet en beskrives av Petric Melroses opplevelse av å være småbarnsfar, og ikke minst barnas pussige innspill er tildes kostelige.
Patrick Melrose har fremdeles mange utfordringer med sitt indre liv, men trer frem som en som også i stort mon forsøker , har intensjoner om få til noe, og ikke bringe videre sin egen oppveksts skrekkelige tablåer til sine barn.
Jeg faller jo lett for setninger som “Han hadde brukt mesteparten av tiden på å reagere på betingelsen, og det hadde vært lite tid igjen til å respondere på resten av livet.”,eller ” Eleanor trodde på det aller meste sålenge det var usant”, eller : ” Det eneste som gikk galt, var alt det andre”, eller ” hun hadde en urokkelig lojalitet til sitt dårlige humør”.
Bøkene til St.Aubyn er litt å brynes seg på, neppe noe for de med tander mage, men jeg liker de godt, og vil gjerne ha mer, til og med mer om Patrick, men det får jeg visst ikke.
“Til Slutt” er siste del, og igjen faller jeg for et sitat: Jeg tor jeg skal ble kremert her selv, sa Patrick, Ingen grunn til hastverk, sa Johnny. “Jeg hadde tenkt å vente til jeg døde”.
“Fin plan.”

Etter å ha lest Simen Ekerns “Europeere”, så hadde jeg store forventninger til “Roma”.
Jeg trodde kanskje boken skulle gjøre meg kjent i Roma, men det blir man ikke, man blir mer kjent med endel romere, og det er slett ikke en dårlig erstatning. Simen Ekern har en stil der intervjuobjektene får komme til orde på en måte slik at de tre frem uten at det er Simen Ekern som dominerer med sine konklusjoner. Dette er en veldig sympatisk metode.
Vi blir kjent med en rekke romere som har satt dype spor i Italiens samfunnliv siste 50 år. En oppfriskning av den grufulle historien om hvordan politikerne ofret Aldo Moros liv da han ble tatt til fange av De Røde Brigader, og ikke minst intervjuet med den slue og kompromissoverivrige politikker Gulio Andreotti er blant det som jeg hadde mest glede av. Hvordan fascismen igjen fester grepet i Italia er også urovekkende lesning. Om jeg også gir meg i kast med Simen Ekerns bok om Berlusconi, er slett ikke umulig, etter en liten pause fra Italia.
Roma er en godt skrevet bok for de som er nyskjerrige på Italiensk samfunnsliv frem til for ca 5 år siden. Cappelen Damm 2011.

Tove Nilsen : Konge i snø. (2014)
Dette er en flott bok, som på en meget omsorgsfull og skikkelig måte tar opp mange ting, men særlig hvordan den dysfunksjonelle familen er så mye mer enn å være dysfunksjonell, forholdet mellom foreldre og avkom, hvordan lojalitet spiller inn, og hvordan vi kanskje burde være litt mer tillgivende overfor våre foreldres feil og mangler, eller takknemmelig overfor det som hadde verdi og som var godt, selv om noe var ganske ille. Litt lang setning kansje, lar det stå til. En perle, intet mindre. Stor klangbunn i meg.

Rune Christiansen: Ensomheten i Lydia Ernemans
liv ( Oktober 2014).

Et sympatisk intervju på TV, prisbelønnet,
forventlingen var store. Hvordan kan jeg da ende opp med skuffelse. Han skriver
veldig godt, språket er nydelig, men litt for nydelig, og personen Lydia blir
ikke levende. Vel skal hun vel være ensom, men jeg får ikke tak i henne. Og da
blir et godt språk nesten litt irriterende. Når ikke opp på pallen for meg. Rune
Christiansen: Ensomheten i Lydia Ernemans liv ( Oktober 2014).

Simen Ekern : Europeere ( 2015, Cappelen Damm)
Etter nylig å ha lest Geert Maks utmerked bok som gir en god innføring til hva som skjedde i Europa fra 1900- 2000 , så er Simen Ekerns bok en ypperlig anleding til å lære mer om hva som har foregått i Europa siste 10 årene. Ekern skriver godt og tankevekkende, og er veldig flink til å vise frem de ulike utviklingstrekkene i dagens Europa – som ikke er så lett å få frem i dagliglivets nyhets støy.Han viser på en god måte hvordan de samme fakta brukes av de ulike politiske aktørene – i helt ulik argumentasjon. Vi som gjerne vil være litt europeiske,selv fra den rosa sky Norge , har glede av denne differensierte fremtilling.
God skrevet, viktig stoff, får lyst til å lese hans forrig bok om Roma, som fikk Bragepris.

Helga Flatland har skrevet tre korte romaner: 1. Bli hvis du kan. Reis hvis du må, 2. Alle ville hjem.Ingen vil tilbake, og 3:Det finnes ingen helhet.(2010-13).
Dette er tre nydelig små bøker, som bør leses i rekkefølge, og som er små perler av en historie om en bygd, og hva som skjer når krigen i Afganistan setter sine dype spor bygdas sympatiske persongallergi.
Det er meg en gåte hvordan en så ung forfatter klare å skrive så godt, og gi troverdige og vare beskrivels av sine personer, deres gjøren og laden, får dette til å henge sammen.
Løp og kjøp.

Ooops! Det er ikke farten som dreper, men bråstoppen. Religionshistorikeren Mark C Taylor tar leseren med på en velskrevet kultur og religionshistorisk redegjørelse på hvordan kapitalismen og vårt moderne samfunn har endt opp med en tro på marked, hastighet og vekst, som nok bringer oss til en bråstopp. Boken er bevissthetutvidende, særlig min bevisthet, som jo ikke er så stor fra før på dette området. Fra Luthers teser på kirkedøren i Worms, som for første gang satt menesket i direkte kontakt med Gud – i motsetning til katolisismen som regjerte via prestene, og forsinket spredningen av Biblen til folk flest med et par hundre år, til Calvins ideer som forutsetning for individulismen. Han redegjør for kapitalismens utvikling i et vekselspill mellom oppfattelse av bevissthet og teknologiutviklingen på 1800 og 1900 tallet.Mange artige detaljer. Han forklarer overgangen fra industriell kapitalisme, til det han kaller finansiell kapitalisme. Der er vi nå: økonomien er løsrevet fra virkelighetens fysiske realiteter, og finansmarkedenes algoritmer styrer.
Troen på Gud og troen på Gull har mye felles med troen på Markedet.Tro. Når alt går fortere blir feilene store før noen rekker å reagere. Særlig første delen er intressant, midten blir det litt mye om finansverden, men man kan jo ta litt lettere på noen sider. Hvordan vi skal bremse blir litt vanskeligere å få tak i, noen kan finne tips på: www.slowdownnow.com. (Yale Universtiy Press 2014.)

Et vellykket tips fra en venn , det var en god bok, Petter ,som jeg likte. At den ble utgitt i 2004 har ingen betydning. Den hollandske historike Geert Mak har reist i Europa, og reflektert over kontinents brogede historie med utganskpunkt i steder, samtaler med mennesker som har noe å fortelle, og historiske data. Godt skrevet, tildels rystende, ikke minst alt det gale som har skjedd i vår egen tid, og som jeg ikke fikk med meg når det skjedde. Mens jeg skrev min dr.grad fra 1990-95 ble det utkjempet 4 blodige kriger 2-3 flytimer herfra. Det som slår meg er som så ofte før , Europas heterogenitet, og lokalitet: Historien er mange ulike fortellinger -, hvert land eller folk forteller sin historie, hver kjennsgjerning har en lokal, kurturell og historisk forankring. En trøst etter å ha lest om alle konflikter, folkemord, krig; de siste 60 år har vært betydelig fredligere enn forutgående tider. Anbefales alle som bor i Europa.Mange har sett TV serien bygget på boken, bilder man lager i eget hode fungerer også bra. (Capplen Damm 2004).