Claus Leser

Ian McEwan -Barneloven ( Roman Aschehoug 2015)
Flott bok! Som vanlig har boken en tvist, et kontrapunkt som får ting til å endre seg, kanskje denne har to, og de kommer et godt stykke ut i boken. Han skriver godt, dette er kanskje noe av det beste, på høyde med “Lørdag” eller “Omforlatelse”.
Det er noe med hvordan han bruker språket til gi sine hovedpersoner liv, og bygger opp en historie vi kan tro på. Samtidig gir boken oss et innblikk i hvordan det engelske rettsvesens overklasse lever sine liv, som også er artig i seg selv.
Veldig bra, synes jeg.
Oslo januar 2016

Peter Høeg – Effekten av Susan .Roman Aschehoug 2015
Peter Høeg har vært en favoritt i mange år selv om jeg synes han har litt ujevn på 2000 tallet.. Jeg likete ikke så godt hans genierklærte “Frøkens Smillas fornemmelse av snø” , men var begeistret over “De utvalgte” og “Kvinnen og apen”, han kommer ikke med bøker hvert år, i det siste har det gått 4-5 år imellom.
Effekt av Susan er meget spenstig, spennende, rå, intelligent og morsom. Det tar litt tid å komme inn i fortellerstemmen, som jo er litt masete, men dette er gøy og boken har mange kostelige episoder. Godt språk, en skjevt blikk , og en heftig fortelling ,som fortelles godt helt til siste side. Peter Høeg er veldig god til beskrive fortellingens landskap, hvordan historiene beveger seg i byen eller terrenget, for de som er kjent i København må dette gi en ekstra kvalitet. Anbefales.
Oslo januar 2016

LInn Ullmann- De urolige ( Roman ) Oktober 2015
En nydelig bok, en flott språk, en direkte fortelling om barnet, faren ,moren og de andre, der stemmen ikke blir hevet, der det som sies ikke tolkes eller har utropstegn, men der man selv legge emosjonene inn mellom de korte og konsise beskrivelsene av disse menneskene og deres relasjoner. Om noen synes dette er utleverende,javel – men med hvilken eleganse og egentlig ivaretagelse. Det er vel så mye selvutleverende, hun legger ikke imellom når hun beskriver barnet, verken i handling eller i tanke. Jeg opplevde en sterk fornemmelse av hvordan steder har betydning i livet, hvordan de repterende besøk på et sted til slutt maner frem stedet atmosfære så vi tror vi har vært der, , og hvordan livet utspiller seg i disse kulissene. Det er litt tidlig å utrope til årets beste bok i januar, men skitt la gå- les.
Oslo januar 2016

Nicolai Houm- De håpefulle ( Tiden, roman 2013)
Dette er bra lesestoff. Etter ca 30 sider tenkte jeg, dette er jo bare Henrik Langeland som har tatt litt mye tran. Det er en kjapp skrivestil, men når man venner seg til den lett ironiske formen er det både vittig og treffende, og ikke minst, bygger opp et troverdig persongalleri. Dette er et Oslo vest oppvekst, og hvordan-kunne det gå- såpass til helvete-roman. Noe ligger i den gode mijøbeskrivelsen av de ulike miljøer vi er innom, mye ligger i de skakke, og skadete personer som ikke er så veldig forskjellige fra oss.
Men de tar den litt mer ut, og det får de lide for.
Glad jeg fikk lest boka, 2 år etter innkjøp, nyskjerrig på Houms andre bøker.
Oslo desember 2015.

Per Espen Soknes og Per Eliassen (eds) Science Based Activism -Festschrift til Jørgen Randers. Fagbokforlaget.
Dette er jo litt sære greier som nok har begrenset publikumsteft. Min grunn til å kjøpe boken var en avis artikkel som omhandlet deler av boken, og at jeg har hatt glede av å lese Per Espens Soknes i flere år. Boken har mange forfattere, ikke alt er lest. Man lære endel om hvordan det står til med kloden, og dem som har forsøkt å gjøre oss oppmerksm på det, og hvordan dette arbeidet foregår. Det morsomste kapitlet var av Per Espen: Han argumenteres for en ny måte å kunne motivere folk til interesse for klimakampen, å koble det opp til vårt behov for lykke og mening i livet. Fordi økonoominsk vekst over et visst nivå ikke gir økt lykke. Hva gir lykke:1: øk dine sosiale kontakter, bygg ut ditt sosisal liv, 2: Vær aktiv, driv sport eller friluftsliv, det forbygger depsjon og bedrer helsen, 3: ta dine egen følelse og opplevelse på alvor, bli mer nærværende i livet, 4: Forsett å lær nye ting, 5:Gi – ved å gi andre noe føler vi oss bedre.
Soknes mener at vi ved å fokusere på dette i større grad kan få gjort noe med de miljø/ klimautfordringer vi har, ettersom disses positive elementene er noe annet enn det som ellers prekes om: vi må slutte å tenke vekst, det ødelegger kloden.
Boken er dyr, og nok for spesielt interesserte .
Oslo høsten 2015.

Morten A Støksnes – Havboka eller kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom 4 årstider. (Oktober forlag 2015)
Her har vi en bok som står for en sjøsprøyt!
En flott bok, nydelig språk, en elegant og underfundig historie om to menn som skal fange en håkjerring (hai). Men ikke nok med det, her blir man nensomt dratt rundt i havdypet, og lærer og opplever de underligste ting om liver i havet, livet på havet, livet på jorden sett fra havet og fra galaksene. Høres det slitsomt ut ? Neida, bare fint.
Bare å tørre å lage en slik tittel tyder på hybris, men her er intet i teksten som er ubehagelig jålete eller for sært, ikke så mye at det gjør noe. Strøksnes har en forunderlige event itl å skrive historier jeg syns jeg kan lukte miljøene, og lærere noe av. Anbefales.
Oslo Januar 2016

Helle Helle – Hvis du vil (2015)
Denne tynne boken er for tynn, dvs den er mer blodfattig i innhold. Noen vil si den skal være det, det er Helle Helles stil. Ja vel. Den hander om to joggere som løper seg vill i en skog der det er langt til kanten. Så de må overnatte ut i skogen. De blir kalde og skader seg litt, og damens liv utfolder seg. Blodfattig, for blodfattig, mannen forblir som en vegg som kun er der for rekylens skyld. Roar. Damen forblir ikke-troverdig blodfattig, og det skjer for lite. Forunderlig at den ble nominert til Nordiksk Råds Litteraturpris 2015, det finnes åpenbart noen som ikke er enig med meg. Les noe annet, selv om det bare er skarve 140 siden.
Hamburg des 2015

The girl on the train – Paula Hawkins (2015, eng).(Triller)

Denne boken kan ikke klage på å ha blitt lest i for små biter,
den ble lest på 24 timer.En ganske fiks og urovekkende bok, ikke noe litterært
mesterverk ( er ikke dårlig skrevet) , men et plott med sting, der særlig vår
hang til å sette sammen biter av virkeligheten til historier blir belyst, men
at jo nettopp- historien viser seg å være ganske annerledes. Hovedpersonen har
et over middel heftig godt forhold til Gin & tonic, og det belyses godt at
det ikke alltid fører til at livet blir enklere. Skjønner dette er blitt bestseller, og jeg har ikke noe stygt å si om boka, som monner.

Boken ble funnet på Martini-klinikken i Hamburg med følgende
dedikasjon: To the one that wants a good
read : To us; big balls, short dicks,
dry shots .. just the blue smoke. Enjoy, Lars.

Hamburg desember 2015

Hva er en roman – Tone Selboe (Universitesforlaget 2015)

En deilig tynn liten
lefse av en bok i serien ” Hva er” – som
ikke utgir seg for noe mer enn den er. Man blir ikke flinkere til å lese
romaner, man blir ikke dypere i sjelen, men boken gir små innspill på hvorfor
vi gidder å lese romaner, som jo bare er noe som noen har funnet opp. Hennes
budskap som beskriver romanen som noe som sier noe om forhold mellom mennesker
i livet, og ikke minst noe som åpner opp for flere virkeligheter, er spennende.
Romanen som sekulære, utvidende univers
på sitt beste , som åpner for forståelser av andre virkeligheter, som kan gi
forståelse for andres syn, andre dilemma, det er flott. Romaner kan være mer virkelige enn livet, fordi de også ofte gjenspeiler arketypiske fortellinger som vi alle selv konstrurerer i våre egne liv. Heia Romanen!

Boka anbefales fordi den også er godt skrevet, og ikke er
for lang ,eller pretensiøs.

Hamburg des 2015

Olive Kitteridge – Elisabeth Strout (2008) –oversatt til
norsk

Elisabeth Strout ble intervjuet av Brenner på TV nylig,gjorde oss nyskjerrige, og
boka ble innkjøp.

Prisbelønnet roman fra 2008, som på en nydelig måte
beskriver hverdagslivet i en småby i Maine, et vindskjevt persongalleri, som
man blir kjent med litt etter litt.

Kjeftesmella Olive Kitteridge er kjernen i historien, (hun minner om en blanding av landmoder Gro og en vi kjenner i nærmiljøet), og det
avdekkes elegant at ikke alt er som det ser ut til , men på en meget sympatisk
måte. Akkurat så mye går i stå vår forsøk på å kommunisere , akkurat så mye
lever vi forbi hverandre, akkurat så hjerteskjærende og nydelig kan livet bli.
Jeg ser Olive så tydelig for meg at det
blir vanskelig å se filmen som bygger på boka – dertil er boka en nytelse som
anbefales på det varmeste.

Hamburg desember 2015

Elena Ferrante – II

Etter å ha lest Bind 1 i Napolikvartetten kjenner man
stilen. Den er den samme, det skjer nye ting, men også denne ganger klarer
forfatteren å overraske nok til at det fremdeles er litt – overraskende. Det er jo evnen til å sette
ord på alt det foregår i menneskenes hode , opp mot virkeligheten vi også her får beskrevet via et nabolag med sterke karakterer. Boken ble lest noe mer
fragmentert enn bind1, og det gjør sjelden en bok godt. Jeg må nok lese bind
III også.

Hamburg, des 2015

Haruki Murakami: Hør vinden synge (1973)/ Flipperspill
(1974)

Mye tyder på at verden kan deles opp i de som elsker
Murakami, og de som ikke gjør det. Samt mange som aldri har hørt om fyren,

Hans knappe ,direkte stil gjenkjennes umiddelbart, og til
tross for at bokas innhold er temmelig sært, særlig Flipperspill, er det mer
enn nok å glede seg over. Nettopp dette korte huggedes språket, som selv når
det hovedsaklig beskriverer øldrikking, røyking eller neglklipping, får meg til
å flire , ok , da har han klarte det. Det oppstår tydelig bilder i hodet, og
absurditeten er akkurat ikke så uttalt at jeg lar meg irritere. Disse to korte
bøkene som nå er utgitt på norske er
hans to første – og nok en gang: verdt å
lese, selv om det er kommet bedre siden.
Hva med å sammenligne Hitler med et flipperspill –alle kan ikke det like
elegant.

Hamburg desember 2015

Lars Saabye Christensen: Magnet ( Cappelen Damm 2015)

Jokkum Jokkumsen bør du bli kjent med, han er like lang som romanen. Dette er en fornøyelig bok og kjærlighestroman, der forfatteren ber om tillatelse til å få ta litt av ,og bruke noen sider ekstra. Hjertelig velkommen! Ikke det at den ikke er lang, men det er så mye å glede seg over på ferden, at tiden faller kort. Lars har en forunderlige evne til å presenterer for oss med ømhet et persongalleri med lyter, men personene er likevel særdeles helstøpte, og ikke minst troverdige i all sin frodighet. Tragikomikken er på plass, miljøbeskrivelsene er som vanlig presise ,og vi som var der på den tiden kjenner oss godt igjen. En rekke sitater som kan bli klassiske.
Stor leseglede !
Iran, september 2015.

Maja Lunde: Bienes Historie ( Roman 2015)

Absolutt noe om bienes historie, men mer en godt skrevet roman der bienes historie er både et bakteppe, men også et subtilt urovekkende budskap om hvor sårbare vi er på vår klode. Ved å bruke tre historier, fra ulike tider til å beskrive hvor avhengige vi er av bienes overlevelse får hun frem et historisk perspektiv som er riktig bra. Disse tre litt vindskeive hovedpersonene som utsettes for tilfelldighetenes urettferdige djevelskap er godt beskrevet. Godt språk, god progresjon i boka, og en fin leseropplevelse som sitter l litt i hodet og spinne etterpå, slik en god bok gjør. Gir heldigvis ingen opplevelse av å være en konsstuksjon – slik den vel er. Godt gjort, boka fortjener oversettelser til enda flere språk, ikke bare de 7 som allerede er planlagt. Ser frem til neste bok.
Oslo august 2015

Marjane Satrapi: Persepolis: The story of a childhood and The story of a return.(eng. pocket) 2006

Boken er en biografi og tegneserie – som i dette tilfellet gjør den mer spennende enn en vanlig bok om samme tema: En gripende historie om en oppvekst i Iran mens prestestyret og krigen raser på 80-tallet , en bok om migrasjon, barndom, overgang barn til voksen med mye humor og klokskap. Boken er en glimrende annledning til å bli kjent med Irans nære historie fra 1970 tallet – og alle de prøvelser dette folket er blitt utsatt for.
Men boken gir også et godt innblikk i de utfordringer alle emigranter får i møte med ny kultur og språk, og ikke minst er boken et nært blikk på et menneske i transformasjon mot en identitet, selvavslørende, uten å bli klissete.
For alle som pt har litt over middel interesse av Iran og landets nære historie, eller som vil glede seg over en oppvekst skildring utenom det vanlige. Boken kan være litt upopulær i tollen ved innreise, les før avreise.
Boken har vunnet priser og er oversatt til mange språk, ergo ikke bare meg som liker den.