Claus Leser

Ole Torp: Ord som får voksne menn til å gråte. Diktsamling, Kagge Forlag 2017

71 dikt, valgt ut av 71 norske menn, som også skriver litt om sin relasjon til diktet de har valgt.

Bredden i tekstenes innhold, og den knappe introduksjonen, som setter nettopp valget av denne teksten er vellykket, og spennvidden er stor , fra korte dikt på 4 linjer, til Terje Vigen.

Argumentene for å velge nettopp et dikt fremfor andre , setter også tankene i gang, og jeg synes mange har valgt flotte tekster. Det var neppe meningen jeg skulle gråte av alle, men gjenkjennelighet, og ikke minst muligheten til å bli utsatt for så mange ulike typer dikt var inspirerende for å lese mer dikt: Jeg oppdaget mange dikterere jeg gjerne vil bli kjent med, og noen av diktene vil jeg vende tilbake til.

Flott å kose seg med når man ikke er i humør for en roman, eller bare vil ha en god tekt å hvile hjernen mot. Jeg opplever ikke diktene som kjønnsbunnet –ergo også for hun og hen.

Oslo juni 2019

Edward St. Aubyn: Dunbar Roman 2019

Få nålevende engelske forfatter kan begeistre meg som ham, i sin beske og rå fremstilling av engelsk overklasse og deres arroganse og brutalitet.. De som har lest Patric Melrose trilogien kjenner stilen hans –eller sett den usedvanlig vellykkede serien på TV med samme navn- , og i ”Dunbar” kan han virkelig boltre seg i språket og intrigen, som jo er en moderne ”Kong Lear” av Shakespire. Selve plottet er slik lett gjenkjennelig, og et visst kjennskap til handlingen i Kong Lear setter en spiss på det hele, men jeg tror boken kommer godt ut av det, selv uten at man kjenner referansen. Hele boken er en bitterbesk, humørfylt og samtidig dyp samfunnskritikk, da vår egen rovdyrkapitalisme er lett gjenkjennelig.

Shetland juni 2019

Sissel Gran : Inni er
vi alltid unge. Aldringsmeditasjoner. Aschehoug 2019.

Jeg synes ofte Sissel Gran får satt gode ord på våre
samhandlingsfloker, og uten å ha lest hennes tidligere bøker, har jeg som steingammel
Morgenblad-abonnent, lest endel av hennes essays – som delvis tematisk dukker
opp i denne boka. Dette er en bok til trøst, og som kan gi mot til å heve
fanene for kvaliteten ved å bli eldre, eller ganske så gammel. Inni er vi
alltid unge – det er vel å ta i litt hardt i – men psykologisk sett KAN vi være
heldige å være det, og det er altfor mange som forsøker å fortelle oss at alder
er noe muggent. Ikke så sjeldent kan vi si det til oss selv også. Som alltid
trives jeg med at en forfatter refererer til bøker jeg selv har lest, eller gir
hint om bøker som kan inneholde noe verdifullt. Ja takk Sissel, du leverer på
begge deler. Ikke noe plagiattyveri her. Som alltid faller jeg for sitater: ” ..slik
vi trenger å bli korrigert av våre nærmeste, ikke for å bli en annen, men for å
tåle livet. Særlig godt likte jeg kapittelet:
”Å miste sitt livsvitne”, fordi det traff meg, og fordi det var så nennsomt
skrevet. Hun har ikke mistet sitt tidsvitne, men hun prøver å si noe om dette,
med stor respekt for temaets iboende fallgruver. Men hun våger, og det er blitt
et flott kapittel. En ikke veldig tykk-,
men lettlest bok. Litt gammel inni i en liten avkrok av sjelen bør nok man være
for maksimalt utbytte.

Oslo , Mars 2019

Hans Rosling:
Factfulness. Ti knep som hjelper deg til å forstå verden. Cappelen Damm 2018
(samfunnsprosa).

På omslaget siteres Bill Gates: ”En av de viktigste bøkene
jeg noensinne har lest- en uunnværlig guide til å tenke klart om verden”. Hvis
jeg skal kritisere dette utsagnet i Roslings ånd, så kan jeg be Bill fortelle
hvor mange gode bøker han har lest, for å se om utsagnet holder mål. Satt ikke
han i en garasje i mange år og snekret PCer? Fikk han lest noe særlig da? Never
mind.

Roslings bok er en fantastisk øyeåpner for hvordan verden
ser ut, men ikke bare det, vi får vite hvordan vi kan bli bedre til å se verden
mer korrekt, bli mer oppmerksomme på hvorfor vi tar til oss så mange vrangforestillinger
av verden, og hvorfor dette er viktig å ta fatt i. Rosling er kjent for sine mange
TED foredrag, og bruk av effektfull grafikk. Men det er bare midler for å illustrere
det viktige: Verden har utfordringer som krever gode fakta, og vi er ofte
veldig dårlig informert. Vi får
fragmentariske og polariserte nyheter, et hav av meninger, og enkle
forklaringer på hvordan særdeles kompliserte fakta henger sammen. Hans Roslings
bok er god, full av kunnskap, ærlig ved å også peke på egne feil og
konsekvenser av dette, og befriende direkte. Løp og kjøp. Eller lån. NB! Viss fare
for tap ved bortlåning.

Oslo, Mars 2019

Jon Anders Halvorsen
: Huden er guden (Kagge Forlag 2018)

Min gode kollega Jon Anders har skrevet bok om huden. Ettersom det i 2016 ble
oversatt til norsk en annen bok av den tyske hudlege Yael Adler med samme tema,
var jeg litt redd Jon Anders lett kunne havne litt i skyggen hennes. Det ser ut
til at media har oppdaget Jon Anders bok som noe eget, og det er aldeles
fortjent: Jeg opplever boken som vellykket. Den er informativ, og inneholder en
rekke fakta, og Jon Anders er flink til å balansere – og skille – mer objektive
forskningsbaserte fakta med egne kliniske erfaringer. Jeg synes også det er
flott å se han tar stilling til ulike ting, og slik fremstår med en personlig
stemme. Et vell av kunnskap om huden for de som er nysgjerrige, og fint for de
som er hudsyke og her får tilgang god informasjon om hudsykdommer. Det er en
formidabel jobb å skrive en slik bok, så et er veldig hyggelig at resultatet er
blitt så lesverdig. Det er illustrasjoner i svart-hvitt, som jo får frem
poengene, men det hadde løftet det hele med bedre fargede illustrasjoner. Det
hadde logisk nok også løftet prislappen på boka. En god bok. Gratulerer Jon
Anders!

Oslo Februar 2019

Harari , Yuval Noha :
21.tanker om det 21. Århundre (Bazar forlag 2018)

Det er den tredje boka jeg leser av denne hyperaktive
israelske historikeren.

Han er god til å popularisere, og sette fakta i nye rammer.
Det fenger, men er litt slitsomt, da det er mye fakta som skal bearbeides, og
tilsvarende meninger. Gøy å lese, vanskelig å huske de beste konklusjonene. For
20-30 år siden ble det skrevet bøker om mega-trender, som ligner mye i formen.
Denne boka er enklere å fordøye enn hans to foregående fordi den har oppdeling
i 21 korte kapitler. Jeg synes det er meningsfylt lesning, noe er entydig helt
nytt og forfriskende, og totalinntrykket er bra. Religionene får så hatten
passer (særlig hans egen jødedom) og han er ikke nådig med oss sapienser
generelt sett, uavhengig tro eller ei. Oppsummert: Vi bør slutte å tro på alt
som ikke er sant, og innse våre begrensninger.

Oslo januar 2019

Anja Røyne: Mennesket
grunnstoffer (Kagge Forlag 2018)

Anja Røyne kunne jeg ønsket meg som lærer, men
jeg hadde neppe vært klar til ta imot budskapet som kunnskapsvegrende tenåring. Boka er en – meget sympatisk – bok som lærer
oss litt om det ”harde” tingene, grunnstoffene, men satt i en sammenheng med
livet og klodens skjebne, på en nydelig måte. Fortjener skikkelig applaus. Hun
setter stoffet i sammenheng med det som er viktig akkurat nå – kloden &
klima – den sirkulære økonomi, og det er lesemoro hele veien, til tross for mange
detaljer. Men ingen trenger å være redde for å ikke forstå, for hun er så flink
til å forklare, og å ikke plage oss med det virkelig kompliserte. Hun anskueliggjør
– fanatiske fint ord som passer her. Forteller oss det hun vil vi skal få med
oss. Kan anbefales alle (de aller fleste) som ikke vet slikt om grunnstoffene fra
før- og som kanskje får noen aha-opplevelser som god basis for å tenke litt mer
over hvordan alt henger sammen med alt her på kloden. Bør oversettes til alle
språk.

Oslo, januar 2019

Frode Thuen og Bent
Sofus Tranøy: Harde fakta: Om livet, døden og kjærligheten (Cappelen Damm, 2018)

Noen setninger om denne overhørt på P2 en ettermiddag, neste
dag var boka i fanget mitt. Tittelen inneholdt minst to ord som angår meg
fortiden, og formen tiltalte meg. En samtale mellom voksne venner – menn – om
livet og ”tingene”. Thuen psykolog; Tranøy statsviter, begge modne karer på
55ish. Begge vant til å opptre i offentligheten, men ikke så ofte så personlig
som det de her har skrevet om. Jeg har
lett for å finne bøker sympatiske nå fortiden, så lenge språk og tema er godt
nok. Her synes jeg i starten at det var litt mye pludring. Det ble mye bedre
etter hvert, når livshendelser spisset seg til, og det ble mer alvor. Nyttig å
vite at det ikke bare er meg som mann som kan mistolke kvinnelige signaler om
affeksjon. Forbausende mye å kjenne seg igjen i Tranøys beskrivelse av sorg, og
hvilke behov man har da: Mindre blomster, flere middager!

Tror mange kan ha noe glede av boka, men man bør nok helst
være litt nysgjerrig på det som ligger bak ordene: livet, kjærligheten og
døden.

Oslo , desember 2019

Simon Strauss- Syv
netter (Roman, Pelikanen Forlag 2018)

En ganske så tynn liten bok. Mye omtalt i forfatterens
hjemland, Tyskland, et slags oppgjør med det å måtte bli voksen. Det er de de
syv dødssynder som brukes som hovedbegreper i boka. Forfatteren skal gjennom
disse syndene, og beskriver dette. Noen av dødssyndene synes jeg er mer
vellykket enn andre – og det gjør boken verdt å lese. Likevel lar jeg meg ikke
helt begeistre av det hele. Kanskje er
jeg ikke fullt så desperat som forfatteren på å utforske dette landskapet der
man må gjennomføre ritualer for å tro man blir mer voksen av det.

Kort oppsummert er nok denne boka for andre enn meg. Antar
den kan appellere til de som liker litt ubegripelige tynne bøker, som handler
om noe som skjer et annet sted enn hjemme i godstolen.

Oslo desember 2019

En veldig liten bok hvis man vil fremstå som litt mindre ignorant vedrørende fysikkens store tema: relativitetsteori , kvanter, sorte hull og slikt. Jeg har det med å kalle mye sympatisk, denne er også det, men kanskje man ikke trenger en slik bok?
Kapp Verde desember 2018

En sjarmerende liten bok . Virkelig bare smuler , ingen ufordøyelig tørre filosofiske brødskiver. Hun legger ut på heroiske ferder for å teste ut de store filosofenes vidløftige livsoppkrifter, snubler i forsøkene , men klarer likevel å formidle et alvor som gjør det humoristiske til mer en bare et flir. Vi lærer litt om både Aristoteles, Sokrates og Kierkegaard blant flere. De får litt som hatten passer, men det sporer an til tanker om viktige ting , og en så tynn bok har vi alltid tid til å stikke innom , om ikke annet for det spenstige språkets skyld .

Kapp Verde desember 2018

Beskjemmet må jeg innrømme boken først havnet et halvt års tid i kategorien «bør leses», som er en kategori for bøker som litt pliktmessig bør leses for at jeg kan bli et bedre menneske- foreløpig vanskelig å si at noen bøker har en slik evne, men: Jan Grues bok er ikke BØR, men MÅ. For lesegleden og det som sitter igjen i kroppen etter lesningen.Han skriver svært godt, om tema som ikke bare er viktige for ham, men oss alle.Dette er mye mer enn en biografi, boken gir en utvidelse av en livserfaring , han deler med oss noe om hvordan vi omgås det uensartede , hvordan språk klassifisere og slik stenger uten mye av det hva vi har med å gjøre. En bok man får lyst til å sitere fra , jeg nøyer meg med en setning .»Jeg var alltid allerede meg». En nydelig bok.

Oslo, desember 2018

En særdeles vellykket bok, noe alle prisene boken har fått hinter oss om. Forfatteren har ved å konkretisere en mulig versjon av torturisten, forbryteren, landssvikeren og hverdagsmennesket Oliver Henry Rinnan skapt noe nytt som supplerer norsk krigshistorie. Men som ved sin kontrasthistoren om jøden som ble myrdet blander dette sammen til en fortelling med stor relevans for for hva som skjer i dagens samfunn. Historien har godt driv, er viktig å fortelle, og er fortalt elegant både i språk og oppbygning. Grepet med å bruke bokstaver som kapittel og tekst forsterker kunne blitt kunstig , men oppleves ikke slik. Det fungerer fint for på den måte flettes kommentarer inn i teksten på en god måte . Gratulerer med alle priser , jeg tror det kommer flere! Mer enn dette kan ikke forventes sv en bok .

Kapp Verde , desember 2018

En nesten panegyrisk anmeldelse , og at jeg også fikk boken av en god venn , innebar store forventninger . Og dette ble ingen litterært bomtur. Boken er ingen how to do , men mye mer en how you may reflect upon. Boken er velskrevet og behagelig lite insisterende i sin form . Boken gir hint om hvordan vi kan velge å gi mer oppmerksomhet i livet på tanker , følelser, steder , prosess – dette som ofte finnes mellom det konkrete vi ellers vektlegger. Kan høres litt tåkete ut , men oppleves ikke slik ved lesningen. Budskapet er kun på drøye 100 sider, og utløser en trang til å lese mer av en av USAs skarpeste essayister .» Å gå seg vill « er utgitt på engelske i 2005, oversatt til norsk er også «Menn forklarer meg ting» (2016), og «Alle spørsmåls mor «(2017). Kanskje noe for leseåret 2019?

Oslo/Kapp Verde , desember 2018

Torgrim Eggen : Berlin : Cappelen Damm 2013
For oss som setter pris på Europa er Berlin veldig fascinerende, og denne boken av Torgrim Eggen er en flott introduksjon til Byens svært sentrale rolle i europeiske historie. Han skriver veldig godt, og guider oss på personlig vis gjennom de siste 100 år, men mye sideblikk på kultur, der film og musikk er tillagt mye vekt, men det får vi tåle også vi som ikke er fullt så overkloke på verken David Bowie, eller Nina Hagen. Men vi har ikke vondt av en oppdatering. Totalt sett for meg en svært vellykket bok , som gjør enhver Berlin reise litt mer spennende. Hadde man lest boken med et kart ved siden av hadde det blitt enda bedre.

Oslo/ Berlin November 2018