Claus Leser

Fredrik Backmann: En mann med navn Owe. (Damm 2013).
Mange har anbefalt boken, noen opp i skyene. Der synes jeg den ikke høre hjemme.
De første 50 siden er direkte irriterende med sin insisterend stil. Etterhvert løsner det noe når stereotypene blir iblandet noe som gjør figuren Owe mer troverdig, og jeg får en godhet for dette skakkkjørte mennesket. Historien sitter i hodet lenge etterpå, var det likevel en godbok? Jeg vil si en ganske god historien, likevel har jeg ikke helt sansen.

Elisabeth Kolbert – Den sjette utryddelsen (Mimeforlag 2015) Sakprosa
En noe mer viktig bok er vanskelig å tenke seg, årets vinner av Pulitzerprisen, og Obamas ferielektyre kan tyde på at clausleser ikke er helt alene om synes dette er en særdeles vellykket bok. Forfatteren gir oss i de ulike kapitellene gode historier som fester seg i hodet, til tross for en mengde nye skapninger og begreper vi må forholde oss til.
Alt godt krevet, og dermed synker budskapet inn : Mennesket har allerede i lang tid i sin korsynte ignoranse, beveget jorden mot stupet.Det er ikke mulig å ikke bli grepet av f.eks geirfugles skjebne – eller å ikke minst å få en dypere forståelse av hvor vi nå må begynne å ta vår adferd på jorden alvorlig. Det befriende med boken er den nøkterne fremstilling , diskusjonen, erkjennelesen av alt vi ikke vet (men nok til å handle), og ikke minst hvordan våre teorier om verdens utvikling har endret seg gjennom tiden, og hvor sent vi har fått gode data om vår utvikling. Boken gir jo oss også et perspektiv på menneskerasen korte tid – både som art, og som selvstendige liv, i den svært så lange utviklingen av jordens øvrige mangfoldige liv. Les for å bli klok og rystet.
Oslo januar 2016

Ian McEwan -Barneloven ( Roman Aschehoug 2015)
Flott bok! Som vanlig har boken en tvist, et kontrapunkt som får ting til å endre seg, kanskje denne har to, og de kommer et godt stykke ut i boken. Han skriver godt, dette er kanskje noe av det beste, på høyde med “Lørdag” eller “Omforlatelse”.
Det er noe med hvordan han bruker språket til gi sine hovedpersoner liv, og bygger opp en historie vi kan tro på. Samtidig gir boken oss et innblikk i hvordan det engelske rettsvesens overklasse lever sine liv, som også er artig i seg selv.
Veldig bra, synes jeg.
Oslo januar 2016

Luke Rinehardt – The Diceman , ca .1973?
Dette er en roman som handler om å ta valg, eller det motsatte, å la terningen velge for deg. Boken ble lest i en alder ( 16-17 år), da det var meget spennende å utfordre siden valg. Bokens prinsipp ble testet ut i virkeligheten, om ikke med stor suksess, så dog med en viss erfaringsverdi – man må av og til ta valg som ligger litt utenfor komfortsonen. Om disse skal baserespå terningkast er vel en annen sak, men morro var det lell, ikke sant Lars?

Peter Høeg – Effekten av Susan .Roman Aschehoug 2015
Peter Høeg har vært en favoritt i mange år selv om jeg synes han har litt ujevn på 2000 tallet.. Jeg likete ikke så godt hans genierklærte “Frøkens Smillas fornemmelse av snø” , men var begeistret over “De utvalgte” og “Kvinnen og apen”, han kommer ikke med bøker hvert år, i det siste har det gått 4-5 år imellom.
Effekt av Susan er meget spenstig, spennende, rå, intelligent og morsom. Det tar litt tid å komme inn i fortellerstemmen, som jo er litt masete, men dette er gøy og boken har mange kostelige episoder. Godt språk, en skjevt blikk , og en heftig fortelling ,som fortelles godt helt til siste side. Peter Høeg er veldig god til beskrive fortellingens landskap, hvordan historiene beveger seg i byen eller terrenget, for de som er kjent i København må dette gi en ekstra kvalitet. Anbefales.
Oslo januar 2016

LInn Ullmann- De urolige ( Roman ) Oktober 2015
En nydelig bok, en flott språk, en direkte fortelling om barnet, faren ,moren og de andre, der stemmen ikke blir hevet, der det som sies ikke tolkes eller har utropstegn, men der man selv legge emosjonene inn mellom de korte og konsise beskrivelsene av disse menneskene og deres relasjoner. Om noen synes dette er utleverende,javel – men med hvilken eleganse og egentlig ivaretagelse. Det er vel så mye selvutleverende, hun legger ikke imellom når hun beskriver barnet, verken i handling eller i tanke. Jeg opplevde en sterk fornemmelse av hvordan steder har betydning i livet, hvordan de repterende besøk på et sted til slutt maner frem stedet atmosfære så vi tror vi har vært der, , og hvordan livet utspiller seg i disse kulissene. Det er litt tidlig å utrope til årets beste bok i januar, men skitt la gå- les.
Oslo januar 2016

Nicolai Houm- De håpefulle ( Tiden, roman 2013)
Dette er bra lesestoff. Etter ca 30 sider tenkte jeg, dette er jo bare Henrik Langeland som har tatt litt mye tran. Det er en kjapp skrivestil, men når man venner seg til den lett ironiske formen er det både vittig og treffende, og ikke minst, bygger opp et troverdig persongalleri. Dette er et Oslo vest oppvekst, og hvordan-kunne det gå- såpass til helvete-roman. Noe ligger i den gode mijøbeskrivelsen av de ulike miljøer vi er innom, mye ligger i de skakke, og skadete personer som ikke er så veldig forskjellige fra oss.
Men de tar den litt mer ut, og det får de lide for.
Glad jeg fikk lest boka, 2 år etter innkjøp, nyskjerrig på Houms andre bøker.
Oslo desember 2015.

Per Espen Soknes og Per Eliassen (eds) Science Based Activism -Festschrift til Jørgen Randers. Fagbokforlaget.
Dette er jo litt sære greier som nok har begrenset publikumsteft. Min grunn til å kjøpe boken var en avis artikkel som omhandlet deler av boken, og at jeg har hatt glede av å lese Per Espens Soknes i flere år. Boken har mange forfattere, ikke alt er lest. Man lære endel om hvordan det står til med kloden, og dem som har forsøkt å gjøre oss oppmerksm på det, og hvordan dette arbeidet foregår. Det morsomste kapitlet var av Per Espen: Han argumenteres for en ny måte å kunne motivere folk til interesse for klimakampen, å koble det opp til vårt behov for lykke og mening i livet. Fordi økonoominsk vekst over et visst nivå ikke gir økt lykke. Hva gir lykke:1: øk dine sosiale kontakter, bygg ut ditt sosisal liv, 2: Vær aktiv, driv sport eller friluftsliv, det forbygger depsjon og bedrer helsen, 3: ta dine egen følelse og opplevelse på alvor, bli mer nærværende i livet, 4: Forsett å lær nye ting, 5:Gi – ved å gi andre noe føler vi oss bedre.
Soknes mener at vi ved å fokusere på dette i større grad kan få gjort noe med de miljø/ klimautfordringer vi har, ettersom disses positive elementene er noe annet enn det som ellers prekes om: vi må slutte å tenke vekst, det ødelegger kloden.
Boken er dyr, og nok for spesielt interesserte .
Oslo høsten 2015.

Morten A Støksnes – Havboka eller kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom 4 årstider. (Oktober forlag 2015)
Her har vi en bok som står for en sjøsprøyt!
En flott bok, nydelig språk, en elegant og underfundig historie om to menn som skal fange en håkjerring (hai). Men ikke nok med det, her blir man nensomt dratt rundt i havdypet, og lærer og opplever de underligste ting om liver i havet, livet på havet, livet på jorden sett fra havet og fra galaksene. Høres det slitsomt ut ? Neida, bare fint.
Bare å tørre å lage en slik tittel tyder på hybris, men her er intet i teksten som er ubehagelig jålete eller for sært, ikke så mye at det gjør noe. Strøksnes har en forunderlige event itl å skrive historier jeg syns jeg kan lukte miljøene, og lærere noe av. Anbefales.
Oslo Januar 2016

Helle Helle – Hvis du vil (2015)
Denne tynne boken er for tynn, dvs den er mer blodfattig i innhold. Noen vil si den skal være det, det er Helle Helles stil. Ja vel. Den hander om to joggere som løper seg vill i en skog der det er langt til kanten. Så de må overnatte ut i skogen. De blir kalde og skader seg litt, og damens liv utfolder seg. Blodfattig, for blodfattig, mannen forblir som en vegg som kun er der for rekylens skyld. Roar. Damen forblir ikke-troverdig blodfattig, og det skjer for lite. Forunderlig at den ble nominert til Nordiksk Råds Litteraturpris 2015, det finnes åpenbart noen som ikke er enig med meg. Les noe annet, selv om det bare er skarve 140 siden.
Hamburg des 2015

Rosso – Time and inner future
Igne en bok som forsøker å si noe om vår oopfatning av verden, denne gang ved å gå mer inn på vår oppfattelse av TID, noe jeg alltid har vært fascinert av, som Lars Såby Christensen også, forresten.
Rosso s bok ble anbefalt av en underfundig psykiater på et kurs for turnuskandidataer i Bergen i 1984.
Den ga meg mye.

Nørrestranders – fornavn? Mærk verden
En fantastisk bok fra 1990 ? tallet som igjen gå inn i vår oppfattelse av verden med masse eksempler fra vitenskapen. Den kan leses igjen. Hvor ble det av ham?

California psykiater Paul Watzlawick har bla. skrevet kunsten å være ulykkelig, men det var ikke den boken som vekket meg. Det var “Forandringer”, som fikk meg til å innse hvor mye av det vi kaller virkelighet, er konstruksjoner, og at det går an å endre sitt eget syn på hva som er virkelig. Det gav meg mulighet til å legge fra meg enel ansvar over andres liv og min rolle i deres liv – ihverfall i teorien (mamma).

Ayn Rand:
Ultrakonservativ forfatter, som min far advarte meg mot. Den var det første jeg lese som var virkelig ideologisk, og som jeg var så ung (15-16 år) – at jeg ikke helt skjønte rekkevidden av. Det førte til et politisk engasjemnt på høyresiden (Nei til formyenderstaten ,som jeg så kunne vokse meg ut av , men det gav en erfaring jeg likevel syntes har vært nyttig. Fint å bli ferdig med i rel. ung alder, og det var gøy så lenge det varte, ikke sant Lars.

The girl on the train – Paula Hawkins (2015, eng).(Triller)

Denne boken kan ikke klage på å ha blitt lest i for små biter,
den ble lest på 24 timer.En ganske fiks og urovekkende bok, ikke noe litterært
mesterverk ( er ikke dårlig skrevet) , men et plott med sting, der særlig vår
hang til å sette sammen biter av virkeligheten til historier blir belyst, men
at jo nettopp- historien viser seg å være ganske annerledes. Hovedpersonen har
et over middel heftig godt forhold til Gin & tonic, og det belyses godt at
det ikke alltid fører til at livet blir enklere. Skjønner dette er blitt bestseller, og jeg har ikke noe stygt å si om boka, som monner.

Boken ble funnet på Martini-klinikken i Hamburg med følgende
dedikasjon: To the one that wants a good
read : To us; big balls, short dicks,
dry shots .. just the blue smoke. Enjoy, Lars.

Hamburg desember 2015