Claus Leser

Anne Enright: Sammenkomsten, Roman Capplen Damm (2007)
Boken fikk Man Bookerprisen i 2006, og forfatteren er en av
Irlands mest kjente forfattere. Å lese henne ”veien ved Boolavaun (2016) ga
mersmak.Sammenkomsten er en bok skrevet med kvass penn av jeg
personen, som reflekterer over sitt forhold til en nylig avdød bror, men slitt
ikke bare, det også til en oppvekst med en rekke andre søsken , og ikke minst i
forhold til seg selv og sin egen midt-livs situasjon. Det som gjør boken god er
språket, og den god beskrivelse av det kaos som erindringer og tanker om
fortiden er – er det sant det man husker, og hvordan kan ting man knapt husker
få en slik betydning siden. En god lesestund.
Oslo, sommeren 2016

Josten Gaarder: Sofies Verden.
Verdens mest halvleste bok. Det var ikke bare meg…grusomt kjedelig, konstruert.

Elena Ferrante: Dei som flyktar og dei som blir ( Roman Samlaget, 2016)
Begynner jeg å få nok Ferrante? Etter bok 2 lurte jeg litt, men så snart jeg tok fatt på bind 3 så ble jeg revet med inn i historien. Fremdeles er det de indre dialogene som holder fasinasjonen oppe, selv om de ytre omstrendigheter i denne boken er mer dramatiske, og utvikler seg stadig, inn i en tid vi selv har opplevd. Jeg lar meg rive med, og tar meg i å beundre språket, og konstruksjonen av historien, som jeg ikke fornemmer som noe som jeg klarer å forutsi – noe som ville vært irriterende.
Ergo – stadig vekk – god bok ! Gleder med til bind 4.
Hydra, Oslo Mai 2016

Tommi Kinnunen: Der fire veier møtes (Roman, Pax 2016)
Dette er en bok jeg likte. Vi følger en slekt gjennom noen få generasjoner via noen sterke kvinner i et kargt landskap, der det også finnes menn, men kvinnene er de sterkeste. Forfatteren driver oss videre gjennom historien, jeg vil så gjerne vite hvordan det går! Og hemmelighetene av dekkes meget nensomt, i så korte glimt at vi knapt registrerer hva som får oss til å tro vi har skjønt det. En bok som ikke glemmes så fort.
Mai 2016, Oslo

Espen Stueland : 700- års flommen. 13 innlegg om klimaendring, poesi og politikk. (Forlaget oktober2016)

Det er tre preserende tema i vår tid, klima, migrasjon, og Europa i sosiøkonomisk krise.
Da tenkte jeg, Stueland, han kan visst skrive, og det er flott han bidrar til opplysningen og bevisstgjøring om klimakrisen. Visst kan han skrive, men etter en for meg forbilledlig innledning legger han ut på en ferd jeg nok er for enfoldig til å kunne følge. At mannen har en ubendig trang ( minner litt om han andre til Saaby Christensen som også hadde trang til til litt av hvert). Men trangen til Stueland er kontraproduktiv: Han bruker så mye fremmedord at man får lest mer i en fremmedordbok enn i selve teksten. Det er synd, men et paradoks: Hvis han vil vekke folket ( noe han neppe kan ha fore) – så snakk så folk forstår ! Boken ble seig i munnene mens jeg tygde, og satt seg i tennene, men ikke på en god måte. Den skremte meg bort fra hr. Stuelands forfatterskap, og det var kanskje ikke meningen. Målgruppen for denne boken er overlærde litteraturvitere. Synd.

Richard Ford: Canada: (Oktober Forlag ) 2013
BYGGEPLASS:
Boken er under lesning: lovende, herlig språk, gripende historie, en forfastter å bli veldig nyskjerring på… påsken 2016
Konklusjonen etter å ha lest boken er appetitt på mer av samme mann:En amerikansk forfatter det det amerikanske ikke overdøver historien ( der har du den Franzen).

Yuval Noah Harari: Sapiens – en innføring i menneskehetens historie (Bazar Forlag 2016)
Boken ble diskutert i EKKO podcast rett før påske, og jeg fornemmet dette er noe for meg. Alle timen på skolen der historie og samfunnsfag ikke klare å nå frem til meg som begrieplig eller relevant for meg, en lengsel etter å forså mer av verden, av oss , av de store trekk. Boken levere på alt dette. Den er lettlest, morsom, poengtert, sikker litt unøyaktig, men evne til å binde sammen mange fagfelt til spennende utsagn , og konklusjoner. Han omtaler oss med det litt uvante ordet sapienser, det medførte at jeg stoppet opp, ja vi er kun en art pattedyr, og dette lille grepet gjorde godt. Her er mye å lære, mye å forstå, og mye å grunne over, og kansjke å være uenig i, om man har andre syn en forfatteren på de mange påstander.
Kan anbefales alle som vil bedre sin generelle forstående av verden, og menneskeheten i perspektiv – opp mot klima, industrialisering, lykke , fremtidstro, dyrevelferd og religion.
Anbefales alle som kan lese.

Kristine Næss: Bare et mennenske (Oktober 2014) Roman
Denne romanen har fått mye god omtale, så mange like den. Det fine med den er språket ,som kan være glitrende, men jeg kommer ikke på innsiden av historien og personene i den. Den er mørk, men mangler noe som får meg til å begeistres, eller bli nyskjerrig nok på hva som kommer til å skje. Boka traff ikke meg.

Flemming Rose: Hymne til Friheten (Jylland-Posten Forlag, 2014) Dansk
I disse tiden med økende islamistisk terror ble jeg nyskjerrig på en mann som har spilt en stor rolle i europeisk åndsliv, mannen som valgte å publisere Mohammedtegingene i 2005 – ja, det er mer enn ti år siden. Boken er oppsummering av hans ståsted, av hva som er skjedd, så sendt som ettervirkninger etter Charly Hebdo massakren.
Jeg synes det er lett å få sympati og beundre hans kompromissløse holdning , og ikke minst begrunnelsen på hvorfor vi må henge om ytringsfriheten også der hvor de ytrede meninger ikke passer oss, og at vi ikke bør lage lover som gjør ubehagelige ytringer forbudt. Kanskje hans forrige bok “Tausehedens bok” fra 2010 er litt bredere, jeg bli kanskje ikke så veldig opplyst av denne bok jeg valgte å lese.

Fredrik Backmann: En mann med navn Owe. (Damm 2013).
Mange har anbefalt boken, noen opp i skyene. Der synes jeg den ikke høre hjemme.
De første 50 siden er direkte irriterende med sin insisterend stil. Etterhvert løsner det noe når stereotypene blir iblandet noe som gjør figuren Owe mer troverdig, og jeg får en godhet for dette skakkkjørte mennesket. Historien sitter i hodet lenge etterpå, var det likevel en godbok? Jeg vil si en ganske god historien, likevel har jeg ikke helt sansen.

Elisabeth Kolbert – Den sjette utryddelsen (Mimeforlag 2015) Sakprosa
En noe mer viktig bok er vanskelig å tenke seg, årets vinner av Pulitzerprisen, og Obamas ferielektyre kan tyde på at clausleser ikke er helt alene om synes dette er en særdeles vellykket bok. Forfatteren gir oss i de ulike kapitellene gode historier som fester seg i hodet, til tross for en mengde nye skapninger og begreper vi må forholde oss til.
Alt godt krevet, og dermed synker budskapet inn : Mennesket har allerede i lang tid i sin korsynte ignoranse, beveget jorden mot stupet.Det er ikke mulig å ikke bli grepet av f.eks geirfugles skjebne – eller å ikke minst å få en dypere forståelse av hvor vi nå må begynne å ta vår adferd på jorden alvorlig. Det befriende med boken er den nøkterne fremstilling , diskusjonen, erkjennelesen av alt vi ikke vet (men nok til å handle), og ikke minst hvordan våre teorier om verdens utvikling har endret seg gjennom tiden, og hvor sent vi har fått gode data om vår utvikling. Boken gir jo oss også et perspektiv på menneskerasen korte tid – både som art, og som selvstendige liv, i den svært så lange utviklingen av jordens øvrige mangfoldige liv. Les for å bli klok og rystet.
Oslo januar 2016

Ian McEwan -Barneloven ( Roman Aschehoug 2015)
Flott bok! Som vanlig har boken en tvist, et kontrapunkt som får ting til å endre seg, kanskje denne har to, og de kommer et godt stykke ut i boken. Han skriver godt, dette er kanskje noe av det beste, på høyde med “Lørdag” eller “Omforlatelse”.
Det er noe med hvordan han bruker språket til gi sine hovedpersoner liv, og bygger opp en historie vi kan tro på. Samtidig gir boken oss et innblikk i hvordan det engelske rettsvesens overklasse lever sine liv, som også er artig i seg selv.
Veldig bra, synes jeg.
Oslo januar 2016

Luke Rinehardt – The Diceman , ca .1973?
Dette er en roman som handler om å ta valg, eller det motsatte, å la terningen velge for deg. Boken ble lest i en alder ( 16-17 år), da det var meget spennende å utfordre siden valg. Bokens prinsipp ble testet ut i virkeligheten, om ikke med stor suksess, så dog med en viss erfaringsverdi – man må av og til ta valg som ligger litt utenfor komfortsonen. Om disse skal baserespå terningkast er vel en annen sak, men morro var det lell, ikke sant Lars?

Peter Høeg – Effekten av Susan .Roman Aschehoug 2015
Peter Høeg har vært en favoritt i mange år selv om jeg synes han har litt ujevn på 2000 tallet.. Jeg likete ikke så godt hans genierklærte “Frøkens Smillas fornemmelse av snø” , men var begeistret over “De utvalgte” og “Kvinnen og apen”, han kommer ikke med bøker hvert år, i det siste har det gått 4-5 år imellom.
Effekt av Susan er meget spenstig, spennende, rå, intelligent og morsom. Det tar litt tid å komme inn i fortellerstemmen, som jo er litt masete, men dette er gøy og boken har mange kostelige episoder. Godt språk, en skjevt blikk , og en heftig fortelling ,som fortelles godt helt til siste side. Peter Høeg er veldig god til beskrive fortellingens landskap, hvordan historiene beveger seg i byen eller terrenget, for de som er kjent i København må dette gi en ekstra kvalitet. Anbefales.
Oslo januar 2016

LInn Ullmann- De urolige ( Roman ) Oktober 2015
En nydelig bok, en flott språk, en direkte fortelling om barnet, faren ,moren og de andre, der stemmen ikke blir hevet, der det som sies ikke tolkes eller har utropstegn, men der man selv legge emosjonene inn mellom de korte og konsise beskrivelsene av disse menneskene og deres relasjoner. Om noen synes dette er utleverende,javel – men med hvilken eleganse og egentlig ivaretagelse. Det er vel så mye selvutleverende, hun legger ikke imellom når hun beskriver barnet, verken i handling eller i tanke. Jeg opplevde en sterk fornemmelse av hvordan steder har betydning i livet, hvordan de repterende besøk på et sted til slutt maner frem stedet atmosfære så vi tror vi har vært der, , og hvordan livet utspiller seg i disse kulissene. Det er litt tidlig å utrope til årets beste bok i januar, men skitt la gå- les.
Oslo januar 2016