Elisabeth Kolbert – Den sjette utryddelsen (Mimeforlag 2015) Sakprosa
En noe mer viktig bok er vanskelig å tenke seg, årets vinner av Pulitzerprisen, og Obamas ferielektyre kan tyde på at clausleser ikke er helt alene om synes dette er en særdeles vellykket bok. Forfatteren gir oss i de ulike kapitellene gode historier som fester seg i hodet, til tross for en mengde nye skapninger og begreper vi må forholde oss til.
Alt godt krevet, og dermed synker budskapet inn : Mennesket har allerede i lang tid i sin korsynte ignoranse, beveget jorden mot stupet.Det er ikke mulig å ikke bli grepet av f.eks geirfugles skjebne – eller å ikke minst å få en dypere forståelse av hvor vi nå må begynne å ta vår adferd på jorden alvorlig. Det befriende med boken er den nøkterne fremstilling , diskusjonen, erkjennelesen av alt vi ikke vet (men nok til å handle), og ikke minst hvordan våre teorier om verdens utvikling har endret seg gjennom tiden, og hvor sent vi har fått gode data om vår utvikling. Boken gir jo oss også et perspektiv på menneskerasen korte tid – både som art, og som selvstendige liv, i den svært så lange utviklingen av jordens øvrige mangfoldige liv. Les for å bli klok og rystet.
Oslo januar 2016