En nydelig historie, Sally Rooney er en av Irlands store nåtidforfattere, mange husker den gripende TV-serien «Normal People» ,som bygger på en av hennes tidligere bøker.
Intermezzo er historien om to brødre i Dublin, faren dør og deres liv over noen få uker rulles opp. De har 10 års aldersforskjell, og de er ganske ulike personer, men de er brødre på godt og vondt, og vi blir godt kjent. De står begge i kompliserte relasjoner, møter verden og hverandre på ulikt vis- Men begge har evne til å elske og begjære.
Kanskje er dette en fortelling om at vi mennesker ofte forsøker å få til så mye, at omstendighetene burde være andreledes, mens vi glemmer å ta inn over den virkelige verdens skjønnhet, selv om den avviker fra «burde» verden. I våre bestrebelser om å oppnå «burde» fucker vi det til i våre relasjoner.
Sally Rooney er svært god til å beskrive det indre livet , det som forgår inne hodene i sine karakterer, og det er en ømhet i hennes personskildringer som jeg opplever som noe nytt og spesielt. Man blir glad i alle karakterene, uansett om de gjør ting man kanskje helst burde la være. Hun skriver varmere enn Ian McEvan, mer ordrikt enn Elisabeth Strout. Kanskje litt ordrikt av og til, men hun driver likevel handlingen videre, her er det bare å la seg rive med. Det er ikke så lett å glemme våre hovedpersoner. Jeg leser gjerne mer av Sally Rooney
Oslo primo 2025, da Sp. røk ut av regjeringen og Stoltenberg kom hjem.
