Rachel Cusk: Transitt. Roman Gyldendal 2018
Jeg har fordommer mot forfattere hvis navn lyser fra alle kanter i bokhandelen. Det kan være en tåpelig innstilling. Ergo måtte jeg gi den britisk-canadiske Rachel Cusk en sjanse. Å starte med en pocket passet bra, da ville ikke investeringen være så stor. Hun har utvilsomt en egen stemme, en fortellerstemme jeg ikke har hørt før, og som har noe ved seg.
Det er stillferdige samtaler som er hennes spesialitet; de tilfeldig og ikke fullt så tilfeldige møtene, der livet brettes ut i samtaler som ofte har ingredienser som samliv, brudd og tilbakeblitt over livets valg. Ikke uaktuelt for de fleste av oss. En bok man godt kan finne på å sitere fra er alltid bra, det tyder på at hun får brukt språket på en effektiv måte, man kjenner igjen noe, noe som høres sant ut, og som kan ha gyldighet i eget liv.
Hun er god til å veksle mellom situasjonsbeskrivelse, personbeskrivelse og indre liv som utspiller seg i samtalene. Jeg tror kanskje ikke jeg er like reflektert i samtale med sidemann på Røa-banen, men hvem vet hva som kan skje. Ettersom dette er den første boken i en trilogi, er jeg litt nyskjerig på de neste før jeg konkluderer. Men bevaremegvel, jeg kan forstå suksessen.
Oslo /Hvaler juni /juli 2019
