Joda, Lars Mytting leverer igjen. Til tross for at det har gått noen år siden Søsterklokkene( 2018), og Hekneveven (2020) , og endel detaljer fra disse bøkene ikke lenger befinner seg inne i mitt hode, så går det fint an å lese denne boken UTEN å ha lest de to foregående først. Men det er en fordel, og anbefales!
Skråpånatten er en deilig tekst å relatere seg til, til tross for mursteinformatet. Mytting er nemlig så god til å dra oss inn i fortellingen, og gjøre menneskene og detaljene interessante for oss. Boka gjør for meg mest inntrykk som en beskrivelse på hva som skjedde i krigsårene i Norge, hvordan menneskene ble tvunget til å ta valg, som fikk konsekvenser for livene deres, både da og ikke minste etter krigen. Han er god til få frem dilemmaene som nok mange befant seg i i krigsårene. . Her er både helter og skurker, men de fleste er både og, eller bedre beskrevet, situasjonsbetingede helter og skurker. Men det er presten Kai som er den store helten, og han blir vi godt kjent med. En god leseropplevelse, som fant resonans i meg, jeg med foreldre som var helter under krigen, men som kanskje ikke kom så godt ut av det med sine opplevelser da krigen var over.
Oslo, mars 2024
