Til tross for Houllebecqs berømmelse som en av Frankrikes største nådtidsforfattere har han aldri nådd helt frem til min (mellomstore) stabel, der bøkene kjemper om å komme i mine hender, og hvor jeg på diktatorisk vis velger ut den neste boka, ofte litt tilfeldig, og alltid etter lystprinsippet. Noen kommer aldri opp på pallen, helt ufortjent.
Han har virket så lite tiltalende i sitt ytre, og ikke minst i sine uttalelser om dette og hint, men et insisterende råd fra en god venn gav meg en dytt: Nå må du til pers, glem sveisen og krangel om pornofilmdeltagelse, mannen kan jo skrive!
Jada, jeg er overbevist: tilintetgjørelse er en fryd å bruke tiden til. Selv 650 sider klarte jeg, dog kunne nok noe vært kortet litt ned. Men kombinasjonen av en drivende historie, med nogenlunde troverdige hovedpersoner, en ramme av politikk, og samfunnskritikk, men først og fremst godt språk og veldige gode beskrivelser av nære relasjoner over tid. Mon tro om jeg ikke vil ha mer av samme forfatter.
Hvaler / Brønnøya , august
