Hjelper det mot ensomhet å lese en bok om tema? Litt. Fordi man føler mindre på ensomhet når man leser, og fordi boka gir endel innsikt som basis for å tenke over egen ensomhet. Hvis man er ensom. Jeg lese boka mest som en del av forbrede meg til å ha Hilde Østby som gjest i min podcast med tema berøring. (Huden snakker, episode 23). Hilde skrev en kronikk i Aftenposten med tittel «Hudens ensomhet», som jeg falt for. Ergo er jeg ikke helt nøytral i min omtale. Men som alltid er hensikten med mine omtaler å formidle mine subjektive opplevelser av en bok, og ikke å være objektiv. Boka er sympatisk, den har et vell av referanser og refleksjoner om tema, som særlig beskriver omfanget av problemet, og sammenheng med oppvekst, utstøtning og vårt behov for anerkjennes – og å bli sett. Sapiens er og blir gruppedyr, og vi trives ikke alene.
Jeg selv opplever ensomhet iblant, som en sykdom. Ikke av de mest alvorlige, men noe som smitter inn i resten av livet som et klister som hindrer alt det gode i livet til å komme helt til sin rett. Litt som røyk som fordeler seg i all luft som er til rådighet. Det som duger mot ensomhet er ikke primært bøker, men berøring: både i gode dialoger, og hud som deles.
Oslo, januar 2023
