Jeg tror alle som setter pris på Murakamis romaner og noveller, også vil like denne boka godt. Boka ble gitt ut første gang i 2015. Det svært kjente og produktive japanske forfatter er ganske særegen i stilen, og har derfor også sine opponenter. Jeg liker stilen godt. Boka er en fryd å lese, han er jo ikke dårligere til å skrive når han ikke skriver oppdiktede fortellinger, men sier noe om hva det vil si å være forfatter. Dog er en han nøye med at det meste han skriver gjelder ham selv, og ikke nødvendigvis andre forfattere. Det er mao ganske personlig, og blir på den måten nært, samtidig som innholdet er tankevekkende. Hovedbudskapet er kanskje å være tro til seg selv, på sin egen måte å være forfatter på. Han beskriver kjærligheten til bøker, skrivegleden, og ikke minste egen seighet. Det er veldig artig å komme litt på innsiden av Murakami, uten at det er privat eller selvopptatt. En veldig god leseropplevelse – til ettertanke, og jeg leder meg til neste roman, eller, til å finne frem noe av de han har skrevet siste 35 år. Det er rikelig å ta av.
Hvaler, påsken 2022.
