Det er Jesper og Trudes voksenliv som står i fokus, og vi treffer igjen de samtidige, særlig søster Stine, Are, og ikke minst Jostein følger vi mest i i denne boka. Jeg lar meg fremdeles fascinere av språklig eleganse og tåler godt at Lars blander seg litt inn i teksten, mer enn før.
Jeg synes han må få lov til det, selv om det kan være litt avsporende. Kanskje derfor er kanskje denne 4de bok litt mindre fast i fisken enn de første tre bøkene som kretser rundt disse menneskene. Det er litt mindre driv, litt mindre intenst, dog ikke uten dramatikk, humor og som alltid det melankolske skjeve blikk på. Kanskje litt i tyngste laget innimellom. Konklusjon: mer en godt nok til å gi leserglede, men kanskje ikke helt på høyden med de foregående tre hvis man skal være litt streng.
Oslo, Oktober 2021
