En ganske tynn bok. Ikke litterært, men på mange måter likevel «tynnere» enn tidligere bøker. Etter «Byens Spor» kom denne, som er en refleksjon som drar linjer mellom forfatteren, faren på hans dødsleie, og hans farmor, som bodde en periode i Hong Kong.
Ikke minste er Lars selv mer synlig enn vi er vant med, selv om vi fikk se litt av ham i «Byens Spor» Ettersom det ikke foreligger så mye harde fakta om farmors liv, bygges boken på farfars biografi, og refleksjoner om det levdes livs skjørhet når det gjelder: Hva blir værende når noen dør – når det finnes lite nedskrevet. – Jo minnene, og det er vel minnenes skjørhet boken mye handler om. Dette er en ganske stillferdig og sympatiske bok, med sine språklige blinktreff: «Livet er basert på en sann historie». Det kan hende boken vil utvikle seg litt i bevisstheten, men jeg opplevde den som mindre stram enn jeg er vant til fra den kanten, og derfor ble den en noe mindre skarp opplevelse enn forventet.
Oslo rett før jul 2020
