Nok en bok fra de nordsvenske skoger, nok en formidabel fortelling av Mikael Niemi.
Denne gangen en konsentrert historie om livet rett før fagforeningen, men dog påvirkning av gryende sosialisme og klassekamp, kampen om tilværelsen for husmenn, de som bare hadde et torp, alle de som ble grovt utnyttet som underbetalte løsarbeidere. Men også en bok om familier som ender i splittelse og kampmodus mot hverandre, som en del av kampen om tilværelsen.
Niemi følger en familie gjennom forrige århundre, men med lupen veldig godt festet på en liten husmannstue nord i Sverige. Det er et tydelig persongalleri han serverer oss , gode og slemme, fattige og rike, sleske og ærlige.
Jeg ser godt for meg hvilken fantastiske film dette kan bli, da han er svært god til å gi oss tydelige bilder, og dramatiske hendelser som er vanskelig å glemme.
Jeg er ikke så glad i tidshopp i handlingen, med egen kapitler som er årstsallsfestet, men forstår jo hensikten med tilbakeblikk og frempek, og til slutt faller jo brikkene på plass, nettopp fordi boka spenner over lang tid.
En lang og god lesestund, hadde jeg drevet med terningkast ville det ikke blitt seks, men kanskje en god femmer?
Oslo, Mai 2024
