Høy kilopris, men verdt hvert ord. En bok som oppfører seg som en god vin: Fra første sekund merker man kvaliteten, rikdommen, fylden, og en forbannet lang ettersmak. Et kammerspill mellom en aldrende pianist og en yngre pen dame i et lidenskapsløst ekteskap. Historien en ikke ny, eldre mann forelsker seg i yngre dame, hun gjør ikke det, men tillater en utvikling. Nydelig historie med mye mellom linjene, alt dette som skjer i møter mellom oss, som setter i gang prosesser vi ikke hadde kunne forestille oss. Hva slike møter gjør med oss, i dette tilfellet å bli å tilbedt som en gudinne? De snakker ulike språk, de må ta i bruk det for begge litt begrensede og fremmede engelske språket. De har asymmetriske emosjoner og alder, men likevel oppstår noe i forholdet, som endrer henne. Kryptisk, nei, bare deilig å kose seg seg med så godt plasserte bokstaver på hver eneste side. Coetzee fikk Nobelprisen for 20 år siden, og jeg er glad han fortsatt leverer. «Polakken» etterlater en post-litterær bedrøvelse. Får lyst til å tusle ned til bøkene hans, de som gjorde inntrykk den gang, kanskje de kan gjøre det igjen.
Brønnøya, mars 2024
