En bok som vinner priser kan være veldig god, ( Bookerprisen 2021) men man må ikke nødvendigvis falle for den. Det er det vår egen dialog med boka som man en heldig gang kan oppleve som en slags forelskelse.
Forfatteren er en av Sør-Afrika mest kjente, og dem har vi hatt flere gode av de siste tiårene. Nobelprisvinneren J.M Coetzee vil mange ha lest med stor glede for 20-25 år siden.
«Løftet» er en ganske kynisk historie om en vindskeiv boerfamilie. Boka er inndelt i 4 kapitler der hvert kapitel skildrere de sentrale hovedpersonene. Svik og vold, og divergerende religiøs tilknytning dominerer relasjonene.
I randsonen av historien foregår en litt forsiktig og sped fortelling om forvandlingen av Sør Afrika fra apartheid til et slags demokrati. De fleste personene vi møter er det vanskelig å få sympati for. Det er mulig de egentlig skal speile det dysfunksjonelle samfunnet rundt dem – men de er vanskelige å relatere seg til, for meg blir de ikke helt troverdige. Det lurer seg inn en tanke om at denne boken er litt for flink eller beregnende. En god ide – «Løftet»- som er den tynne tråden vi holder oss i underveis, blir i for liten grad satt i kontrast til personer med tilstrekkelig troverdighet og dybde. Det er litt for beskt til å bli helt troverdig. For meg som verken har vært i Sør Afrika, eller lest noe derfra på lenge, ble dette, til tross for noen anmerkninger, dog en lesverdig og tankevekkende bok, med en anelse skuffelse over manglende begeistring.
Oslo, Januar 2023.
