At det kommer storartede romaner fra russiske forfattere akkurat nå under Putins aggresjonskrig, er et paradoks, og kunne få noen til tenke at vi burde la være å kjøpe en bok skrevet av en russisk forfatter. Nei, ikke denne boka. Velg en annen bok hvis du er for boykott. Denne bokas forfatter har forlengst emigrert, hun er som hun skriver i forordet inderlig motstander av krigen, og hele bokas tema er nettopp de som nektet å la seg kneble, og som kjempet mot de autoritære, aggressive og voldelige makthaveren i Sovjet-tiden. Vi følger et yrende rikt sammensatt persongalleri, knyttet til de tre hovedpersonene. Vi følger Ilja, Mikha og Sanja gjennom barndom, kjærlighet, vennskap og lojalitet, giftermål og skilsmisser, flukt og sykdom, gjennom flere tiår, fra 50 tallet til 90-tallet. Vi går ut og inn av de små, mugne leilighetene, vi hører om død, krig og angiveri og ubrytelig lojalitet, og vi får en økt forståelse for dette folkets evne til å overleve i et flod av løgn, barbari og overgrep mot alt som vi oppfatter som anstendig menneskelighet.
Dette er en rik bok, man kan bli litt matt av alle navnene, men det hjelper å ikke være så nøye med å kjenne alle igjen, for de dukker gjerne opp på nytt etterhvert i teksten. Men du verden så fortryllet jeg ble av alle historiene, som er så rike, og mangfoldige, som bladene på et stort ospetre. Teksten vibrerer, og vi drives fremover av de mest hårreisende fakta, oftes bygget på relasjonene til dem vi blir kjent med. Ergo nøkternt og varmt , dette er ikke en GULag- roman der vi får den nære skildring av leirenes gru. Derimot lærer vi mye om vilkårlighet, om de autoritære strukturers evne til å bryte ned alt og alle, og om den total mangel på sivil trygghet som hersker i dette landet vi idag kaller Russland. Kanskje vi lettere forstår hvordan mange russere lar seg forføre av Putin inn i det apolitiske, det er forbannet farlig å gjøre noe annet. Det får våre hovedpersoner erfare i et litterært storverk.
En bok det er lett å anbefale.
Oslo , mai 2023.
