Endelig en bok som fortjener mye skryt, en av fjorårets beste, oversatte bøker?
De som kjenner McEwan vet han kan skrive, dette er noe av det finest på flere år.
I 2019 kom «Kakkerlakken», en bitter «hilarious» satire over britisk politikk (Boris Johnson), men av hans romaner synes jeg «Lørdag» 2005, «Barneloven» 2015, og de tidligere romaner «Amsterdam» , og «Om forlatelse», er de som har grepet meg mest.
«Leksjoner« er en fest å lese, den handler om hvordan livet stort sett blir til mens man går, og hvordan valg tatt ut fra tidligere erfaringer, gjør at man ender opp et helt annet sted, en det man hadde tenkt . Altså troverdig – slik er jo livet for de fleste av oss.
Nesten alle hans romaner har en slags twist, et vendepunkt i historien som endrer alt på et tidspunkt.
Denne boka har flere små slike vendepunkt, dvs det største er når han og hans lille sønn blir forlatt av sin kone. Det som gjør boka så bra, er språket som beskriver selve livet, slik det blir, men også i kontekst av ytre omstendigheter, både omgangskrets og lokale omgivelser, men også politiske hendelser og samfunnsbegivenhetenes rolle i livet.
Tittelen «Leksjoner» peker på en dypt pregende erotisk relasjon, la oss si; et overgrep, i tidlig ungdom. Dette preger ham rimeligvis , og legger grunnlaget for hans senere møter med kvinner.
Historien utspiller seg i omtrent den tiden jeg har levd, så vi kan på en måte relatere en god del av innholdet til eget liv. Roland, som hovedpersonen heter, er rett og slett en veiviser gjennom vår egen tid, med sitt høyst personlig livløp, som er akkurat så fengslende som man kan ønske seg.
Oslo januar 2023.
