Det er vanskelig å ikke bli berørt av denne på mange måter stillferdige og henrivende lille romanen, som utspiller seg via en liten gutt som vokser opp under Iran-Irak krigen på slutten av 1980 tallet. Forfatteren som var gutt den gangen (f. 1980) , og hadde egentlig ikke opplevd annet enn krigstilstand: Han havnete etterhvert som flyknting til Norge, er siden bosatt i Oslo, og har utgitt bl.a diktsamlingen «Dyregravsmørket» i 2006, men dette er hans første roman. Han har et nydelig språk, og er god til å beskrive detaljene som gir oss en følelse å ha vært der, han er god til å skildre det uforståelige i situasjoner han opplever som barn. Helt uavhengig at utviklingen i Iran akkurat i disse dager, som igjen har ført til at dette landets tragiske skjebne har mer søkelys enn vanlig, så har denne god-vonde lesestund åpnet litt for min forståelse av krigens påvirkning på en helt vanlig gutt. Han havnet som alle andre barn helt uskyldig i en av historiens ubarmhjertige krigsskueplasser. Å skrive dette har kan ikke ha vært lett, men forhåpentlig kanskje også vært nødvendig. All ære, jeg leser gjerne mer av samme følsomme forteller.
Oslo , November 2022.
