Noen bøker er vanskelig å finne presise ord for. Denne. En ganske slank roman som handler om en ung tolk som kommer til Straffedomstolen i Haag, som tolk. Hun betrakter sylskarpt den på mange måter lille verden rundt seg: Kolleger, venninne, elsker, og ikke minst tiltalte potensielle forbrytere ved domstolen som hun tolker for. Hun kommer veldig nær dem, og det gjør mye med henne. Boka har et forunderlig driv, neste som en thriller, men er jo ingen kriminalgåte. Likevel skjer det noe kroppslig med meg, boka sitter i kroppen etterpå. Hun bruker språket slik vi tenker mer enn snakker; digresjoner, korreksjoner. Selv om det også er endel dialoger, så er det som skjer i henne som driver meg gjennom boka og jeg vil ikke legge den fra meg. Det som skjer, forventningen, og til slutt, avgjørelsene som bygger på ganske tilfeldig hendelser – akkurat som vi av og til opplever i eget liv. Små tilfeldigheter som velter stor tue, kan man si. Absolutt lesverdig, boka er kåret til en av de ti beste i 2021 i New York Times´ kåring, og Barack, vår alles Barack, likte den også. Å lese om Straffedomstolen i Haag i fremtiden vil få en litt ny dimensjon.
Oslo/ Hvaler ultimo mai 2022
