En uvanlig roman. En sterk roman, slukt i bortimot en jafs, litt som en østers.
Det oppstår en ettersmak. Har satt stor pris på hennes bøker før, selv om jeg alltid går til hennes bøker med en viss uro. Blir dette en bra leseropplevelse? Hun skriver jo om seg selv, er det interessant nok? Ja, det blir det fordi hun overrasker og tar oss med inn på steder ikke alle andre deler fra, men som vi kjenner oss igjen i. I denne boka er det hun (Jente, 16 år) som forviller? seg inn i et forhold til en 44 år gammel mann. Boken er glimrende sin beskrivelse av glemsel, «det hvite», det som er glemt, gjemt, kanskje helst fortrengt, men som trenger seg på, og spiller en rolle, selv når det er veldig ullent eller vanskelig å gripe, i mange år etterpå. Tåkeprat ? Slett ikke. En bok om ensomhet, en kommentar til metoo, en bok om nærhet og avstand, oppvekst og modning. En bok som antyder, som prøver å bruke språket til erfaringer der språket er vanskelig å få presist nok til å uttrykke en sannhet. Mangel på skråsikkerhet eller påtrengenhet i teksten øker verdien. Anbefales selvfølgelig.
Oslo, en litt mørk januardag 2022, mens vi venter på skjenking igjen
