En anbefalt bok, som er blitt sittende en stund i hodet etter lesningen. Hun forteller historien om en mor som opplever at den unge datteren blir myrdet i ørkenen i Sudan, og historien kretser rundt den litt familien som blir rammet av denne katastrofen: fraskilt mann og far, myrdet datter og mor som jeg-person. Et hovedtema er om hun skal kunne tilgi gjerningmannen, som på den måten kan unngå henrettelse, etter Sudans lov, andre tema er sorg, og ikke minst relasjonene i denne lille familien før og etter katastrofen skjedde. Jeg synes hun skriver godt, og det er troverdige personer som trer frem, hovedpersonene fremstilles som komplekse personer. Jeg klarte ikke å få helt grepet på hovedintensjonen med historien, men kanskje nettopp det er grunnen til at romanen lever videre i meg. Jeg kjenner meg litt igjen; som en litt annen type sørgende riktignok, som del av en liten familie, og denne gjenkjennelsen kan ha avledet meg litt under lesningen. Jeg tror mange vil kunne kjenne seg igjen, nettopp fordi relasjonene nok er ganske arketypiske, vi reflekterer over det som ikke ble, det som vi hadde trodd ville bli, og sjokket over livets ubarmhjertige tilfeldigheter og usikkerhet. Og dette er det ikke alle bøker som beskriver så godt.
Oslo, Oktober 2021
