Claus Leser

Litteraturkritiker i Dagens Næringsliv , og forfatter Bjørn Gabrielsen, har vært på listen i mange år, men blitt fortrengt av alt de nye bøkene som trenger seg på hele tiden. Nå var tiden kommet til å lese denne boka som jeg naivt nok trodde handlet om noe annet en boder- uten at jeg å kan gjøre rede for hva  det skulle vært. Ergo et ørlite sjokk, joda boka er i samme sjanger som Myttings «Hel Ved», en bok om noe som de fleste har et forhold til, men som de færreste finner på å skrive en hel bok om. For dem som aktivt ikke vil vite noe om boder er dette definitivt ikke boka. Men for oss andre kan den være en underfundig liten perle, en blanding av håndbok og filosofering over det moderne liv med lite plass. Jeg lot meg sjarmere nok til å lese hele den mellomtynne boka med et lite smil om munnen, og har entydig fått et mer bredspektret syn på bodens plass i hverdagslivet. Kanskje bygge en liten i hagen ?

Oslo Okt 2021 

Dette er ikke en vanlig biografi, og det hadde vi kanskje synes hadde vært litt prematurt og stormannsgalt  for en som ikke er fylt 50 år. Men denne boken er mer- og noe annet i tillegg.  En oppsiktsvekkende  oppvekstskildring: Åpen, direkte, brutal, rørende, selv- og andre utleverende, modig og opplysende . Og godt skrevet. Løvetannbarn er litt upresist, Abid er mer som en fargerik  fiol. 

For oss som kun kjenner ham fra media, kan han virke som litt mye av  det det meste, selvopptatt,  tendens til utestemme, litt heftig,  på en ellers rolig dag. 

Boken er først og fremst en rystende barndom med et alvorlig medisinsk og sosialt svært vanskelig handikapp. Et familiært bakteppe med massive utfordringer i å balansere livet fra dag til dag og for å gjøre omgivelsen lykkelig, en balansegang mellom kulturerer. Abid får frem mange aspekter av flerkulturelle utfordringer som oss andre ikke har snevet av peiling på. I sin åpenhet om egen feilbarlighet kan han også tillate seg å være ganske direkte mot dem rundt. Han er god i å fortelle om hvordan ulike livsfaser gir nye utfordringer, når man tror man er på trygg grunn dukker det opp noe.  I det heletatt er det mye i boka som er mer allmenngyldig;  omsorgssvikt, de viktige voksne i omgivelsen, de som se som så og agerte, hendelser som vi alle kan relatere oss til på et vis. Kjærligheten som også er der. 

Han kan være (nesten) så jålete han bare vil for meg, han har med denne boken gitt oss noe  som inngir stor respekt: en nærgående fortelling om hvordan en person med de svakeste ytre omstendigheter med viljestyrke, persistens og ikke minst endringsvilje, kan få et  rikt og bredspektret liv, til tross for ganske så magre kår i utgangspunktet. Imponerende, anbefales. 

Oslo, en regnfull dag i Oktober 2021