Claus Leser

Medrivende, makabert, men litt som med en god vin, ettersmaken ble hengende i kroppen.

En ganske spesielle historie, og  vanskelig å legge fra seg. Språk og fortelling kler hverandre, og man blar litt forskrekket og nyfikent til neste side. En ganske særegen fortelling, som gjør meg nysgjerrig på hennes tidligere  roman «De polyglotte elskerne» som var stor suksess i Sverige i 2016.  Selve narrative i boka vil jeg ikke si så mye om, det er lett å røpe seg, og noe av gleden ved boka er jo nettopp vendingene, der handlingen plutselig ta av i en ny retning, fiffig og effektivt.  Litt som  som McEwans « turning points» , bare mange flere krumspring.

«Kjøttets tid» er ganske rå, men ikke på den ekle måten, faenskapen er mer subtil, og det er også mye moro underveis, selv om mørket siger på. Absolutt verdt de timene det tok.

Hvaler, Juli 2021

Boken er skrevet i 1963, men gitt ut på nytt får mange godord av ulike forfattere, og mange  sammenlikner henne med Ferrantes bøker. Jeg finner også fellestrekk, men synes faktisk Ferrante i det store og hele er bedre. Familie leksikon er en familie historie fortalt på en spesiell måte der hovedpersonen er nesten usynlig, men for meg blir det litt repetitivt, og stilen tretter meg litt. Åsted er Nord-Italia i mellomkrigs årene gjennom Mussolinis «rise and fall» – hennes familie blir hardt rammet ettersom de er anti-fascister.

Var jeg kanskje ikke helt i humør den dagen denne boken ble fortært i halvsolen på hytta, mellom små vedlikeholdsøkter?  Boka ble handlet litt på impuls, etter en litt overfladisk lesning av en anmeldelse i Morgenbladet. Kan jeg klandre noen for at jeg var litt rask på labben? Neppe – kun meg selv. Boka er lettlest, og ganske kort, og dårlig er den jo ikke.

Hvaler,  Juli 2021