Etter «Svøm med dem som drukner» i 2014 ble jeg så begeistret, at jeg skaffet meg de to første romanene «Hestekrefter (2006), og «Vårofferet (2010)», men ble dessverre temmelig skuffet over disse tidlige romanene. Men disse to litt skuffende leseropplevelse ble fort glemt med «Hekneveven». Endelig bare en bok som er en strålende god historie, der vi både blir dratt med videre, blir rørt og lærer, som alltid hos Mytting, mye detaljer om verktøy og redskap og livet i tidligere tider. Han har en helt egen måte å forteller om dette på god måte, med et vekselspill mellom detaljer og det indre liv til et interessant og troverdig persongalleri. D et er deilig å bare la seg rive med av teksten, det god språk, de små overraskelser. Et lite sitat relatert til død og sorg satt meg litt ut: «Vi klarer oss alle. Med den måten vi kan klare oss med». Nydelig.
Jeg slutter meg til alle ovasjoner han allerede har fått, og skal skaffe meg «Søsterklokkene», som jeg nå gjerne vil lese.
Oslo, Mars 2020
