Matskribenten og matprofeten Andreas Viestad har jeg satt pris på lenge. Han kan skrive om mat uten å være i veien for tema, han er ikke håret i suppa kan vi si, og han jåler ikke med kunnskapen, ved å bli overklok.
I denne velskrevne, passe tykke , ca. 200 sider lange boka, er ryggraden i boka et eneste måltid på restaurant La Carbonara i Roma, men med godt fortalte historier om både mat og – historie. Dog maten er i hovedfokus, historien blir mer å se på garnityr, eller sideretter, som passer til hovedrrettene – de ulike råvarenes betydning i historien.
Det er kort og godt artig å lese om noen utvalgte viktige matsorter som har hatt betydning for verdenshistoriens gang. Brød, olje, salt, pepper, sitron og vin, og noen til.
Velsmakende, passe porsjoner stor sett, kanskje vin-kapittelet var litt pinglete og lokalt, men pyttsan, totaliteten var super, og med god flyt gjennom boka. Jeg ble ikke «fortvila» – Viestads betegnelse på overmetthet, noe jeg kaller «grissjukan» og vi begge kjenner, og helts vil gjerne vil unngår. Ikke minst litteraturkapittelet der han drøfte sine kilder er veldig etter min smak – tips om andre bøker. At jeg selv innbiller meg jeg var på La Carbonara da jeg var 12 år gammel er en artig kulisse for min opplevelse av boka. Dengang syntes jeg spagetti carbonara var utelukkende fremmed og ekkelt. V
Viestad, jeg venter på neste rett, og savner Italia litt mer enn vanlig.
Januar 2021
