Typisk innskytelse- jeg leser en anmeldelse eller et intervju, og på magefølelsen blir boken handlet inn. Når den dukker opp er den litt for tykk og litt for evangelisk. Boken er et oppgjør med alle som beskriver mennesket som ondt og tar et fortjenestefullt oppgjør med en del dårlig forskning som nettopp har forsøkt å vise hvor onde vi er av natur. Vel og bra, og ikke dårlig utført, men likevel får litt kløe av denne boken, den er litt for insisterende, og der har jeg en sensibel reseptor. Boka var ikke verdt innsatsen. Mye allerede glemt. Vi er litt onde fremdeles. Fy deg Stephen Fry, som anbefalte den så begeistret.
Oslo høsten 2020
