Å skrive litt om det jeg leser gjør det enda morsommere å lese. Å lese er en personlig opplevelse som jeg vil dele med andre som leser. Det som skrives er kun min opplevelse og det er slett ikke sikkert du vil få den samme. Men da vet du i alle fall hva jeg mener. Kanskje du blir inspirert, eller det motsatte, eller er helt uenig! Kult.
Den lille diksamlingen har fått gode anmeldelse, og jeg ble nysgjerrig. Han får godt frem den enorme godheten han fikk oppleve med sin hund Nana, kanskje en type hengivenhet han ikke visste han hadde. Han observerer godt, og vi hundeelskere er med, han får sagt mye med få ord. I sin beskrivelse av sorgen over den døde hunden kommer tomheten så godt frem. De korte hundeliv setter også sine spor.
Oslo oktober 2020.
Jeg hørte en samtale der forfatteren fortale litt om bakgrunnen for boken, og hun gjorde et meget sympatisk inntrykk. Kanskje fordi hun sa kloke ord om problemet rundt det å «angi» sine nærmeste i litteraturen, det har det jo vært mye diskusjon om. Hun skriver om sin psykisk syke mor, som hun på mange måter «avskriver». Hun vil skrive fordi hun velger seg selv som viktigere enn moren. Jeg, som også har erfaring med å vokse opp med psykisk sykdom som endel av den luften jeg pustet i, har sympati med henne – hvis hun trenger å skrive om dette – så må hun gjøre det. Hvis det kan bli god litteratur av det i tillegg, hvis det angår oss andre, så er det kanskje riktig, og viktig. Det er en tekstmessig fragmentert bok, men det fungerer likevel ganske godt, nettopp fordi hele situasjonen stammer fra en fragmentert verden. »Barnet skriver ikke, barnet lider», skriver hun et sted. Hvis hun kan lide mindre ved å skrive : Fint. Helt vellykket synes jeg ikke dette er, men det det mer enn bra nok, innimellom strålende, og innimellom ikke-så-mye, men hun skal ha stor honnør for å tørre å skrive om det som er nesten umulig å si med ord, og som vi aner sårene etter.
Oslo, en regnfull oktober 2020
Kjell Westø er en av Finnlands store forfattere. Hans episke fortellinger knyttet til historiske hendelse i nyere finske historien siste 35 år har vært gitt oss minneverdige bøker, og han har høstet mye heder og ære. Denne romanen er en samtidsroman, der den litt fallende dirigensstjerne Thomas Brander skildres i samspill med et miljø ved hans nyoppførte sommervilla. Jeg liker Kjell Westø´s bøker , selv om jeg ikke synes denne boken er den beste, så sitter historien i meg. Boken må være en fest for de som har god greie på musikk, det er mange referanser til musikkhistorien, og selv nålevende kunstnere er med. Jeg synes Westø skildrer godt en litt middeladrende manns dilemmaer og refleksjoner over et levd liv, hvor ikke alle valg har vært like heldige. Absolutt lesverdig bok.
Oslo oktober 2020
