Jeg digger denne boka, helt i tråd med Gulraiz profeti på omslaget: Jeg, norsk nordmann fra Vestre Aker, har hatt en vidunderlig lesestund med denne lille boka. Boka for alle. Superlativene står i kø, de nærmest dytter seg på hverandre, mye kortere enn Nakstads meteravstand. Hylende morsom, gripende, varm, språklig herlig saftig og akrobatisk. Og meningsfylt. Mahmoud (15 år) er sentrum i et lite familieunivers der historien også har en god stigning gjennom boka. Det oppstår mange bilder i hodet, og jeg kan vanskelig tenke meg at dette ikke også kan bli en flott film, men bildene i eget hode er mer enn nok. En som skriver slik bør skrive mer. Boka for dem som ikke leser bøker ?
Oslo september 2020.
