En Morgenbladet artikkel nylig gjorde meg nyfiken, og visp var boka bestilt. Til tross for at bare er snaue to år etter at jeg leste Agnes Ravatne´s underfundige og artig bok «Stoisk uro», stoppet jeg nok en gang opp ved det stoiske. Håpet om å finne en hellige gral ? Min ide om begrepet stoisk har inntil nylig vært noe som er stivt, og følelsesløst og tilbaketrukket : ikke veldig sexy måte å møte livet på. Men denne, litt passe, tynne boka til Jens Oscar, er slett ikke dum, den bidrar til å redusere min grenseløse uvitenhet om det stoiske på en god måte. Den er laget som en dialog, og det passer godt, den eldre (vise) møter den unge (undrende, men nysgjerrige og kunnskapsfattige). Jeg falt litt for boka, herlig med en bok om livsvisdom som ikke forteller deg om hva du skal oppnå, men som på et vis byr på et slags rammeverk for hvordan man kan reflektere over eget liv. Og endel annet som kanskje ikke er like lett å forholde seg til, men oppsummert: Godt jobba Jens Oscar, jeg ble nysgjerrig, og tror det er mer å hente i stoisismen enn – uro.
Oslo, etter ferien August 2020
