Sakprosa er blitt en spennende sjanger, da jeg både kan «lære» noe men også oppleve litterær kvalitet. De som klarer å skrive godt om komplekse ting i en slags hybridsjanger der fagstoffet er pakket inn i en personlig beretning, beriker leseropplevelsen. Dette kan lett bli litt kunstig, men jeg synes Hilde Østby klarer godt å binde dette sammen. Bokens credo er vel kort og godt at kreativitet litt paradoxalt oppstår når vi kobler oss fra det fragmentariske livet, skjermbruk, internet, epost, travelheten, multitaskingen. Mennesket trenger flyt og ro for å kunne bli kreative. Dette utdypes i ly av både politikk og ikke minst hennes egen erfaring med en hodeskade, samt en svært nær venninnes sykdom og død. Vel verdt å lese, sympatisk bok, som kunne vært noen sider kortere mot slutten.
Hvaler, juli 2020.
