Boken er fra 2008, men det gjør ikke noe. Jeg ble betatt av en type roman jeg knapt har lest før; blandingen av selvbiografi og politisk historie, men der tidens løp, og tidens skiftninger i seg selv blir tematisert. Særlig beskrivelsen av de ulike generasjonen som «henger» i sin fortid/ samtid, og samspill i familien, er særegent beskrevet. Selv om mye av det som omtales er forankret i fransk politikk og kulturliv, er det nok som er relevant for oss som har levd mye av samme tid i Norge. Tekstene er gode, og beskriver ærlig hvordan vår samtid bokstavelig talt går oss hus forbi. Minnene som ikke henger helt sammen, eller paradoksale følelser som ikke alltid passer helt inn i de ulike hendelser. Mye skjer rundt oss, men det er ikke så mye vi klarer å forholde oss aktivt til. Årene går, men Ernaux setter ord på hva som skjer på en ny måte. Blikket for det opplevde livet i sine vekslinger mellom det indre liv og ytre omstendigheter er treffende, av og til forfriskende og tankevekkende. Da trenger ikke jeg så mye mer. God bok.
Hvaler, juli 2020.
