En liten diktsamling som berører. Kanskje også dem, som ikke allerede er godt kjent med alkoholismens uforståelig og destruktive kraft. Martin Svedman får frem på en presis måte hvilke fengsel alkoholismen innebærer; monopol-spillet der du stadig blir bedt om å gå tilbake til start, betal en bot, og dine hoteller brenner. På nytt og på nytt. Håpet som brast, nye forsøk på nye nyktre tider, de store seiere. Alle kampene, de innbitte hjelperne, som tilslutt ofte ikke makter mer. Trist? Slett ikke bare. Troverdig, ja. Vittig, og innimellom litt overraskende, men først og fremst ærlig usminket. Sitter litt i kroppen.
Oslo Juni 2020.
