Ideen å bruke Elling som medium til å reflektere over en bok av den omstridte franske forfatter Michel Houellebec forkom meg som god, og passet meg godt: Godt fornøyd med Ambjørnsens forrige bok om Elling, så jeg ham for meg i sokkelleiligheten på Grefsen.
Forventningen om å også slippe å lese Houellebecs slibrige bok, men få den dandert på et fat av Elling, glimrende ! Houellebec forvellet på et vis. Men først og fremst er det jo Elling jeg hadde forventninger til, at han på sitt sedvanlige vis bygget opp tanker og adferd som ville bringe han ut i de sedvanlige tragikomiske situasjoner vi er vant med. Jeg ble litt skuffet, jeg synes Elling ble anonym. Jeg tok meg i å spekulere, dette handler jo verken om Elling eller Houellebec, men om noen som ligner Ambjørnsen kanskje. Jeg savnet en tydeligere Elling. Houellebecs bok «Lanzarote» ble ikke akkurat fremstillet som noe jeg vil savne å lese selv. Slik ble «Ingen kan hjelpe meg» en liten advarsel jeg setter pris på. Men en litt mer Ellingaktig leseropplevelse etterspørres i din neste bok, Ingvar.
Oslo, juni 2020.
