TV serien bygget på ”Tjenerinnens beretning” har satt en støkk i mange, og man kan vanskelig legge bort bildene man har i hodet fra serien når man tar fatt på denne boken som beskriver Gilead 15 år etter. For meg gir det en rar følelse at bildene fra TV serien på et vis ”forstyrrer” lesningen av denne boken. Boken er utvilsomt godt skrevet, og er bygget opp på en snedig måte, som belyser at selv det uangripelig onde kan ha andre sider , og menneskenes sårbarhet til å havne i usunne ideologier. Hva er da problemet med boken ? Jeg synes noen grep ble vel usannsynlig, og jeg ble ikke tilsvarende grepet som jeg har blitt før, av f.eksempel ”Oryx og Krake”. At mange anmeldere er uenig får så være, jeg påstår ikke dette er en dårlig bok , og regner med at mange lar seg glede.
Oslo September 2019
