Claus Leser

Kanskje hans siste bok? I denne boken dukker han selv opp i teksten, og det er det noen som ikke liker.  Jeg synes ikke det forstyrrer, og hvis dette blir den siste boken, så synes jeg det er interessant å la ham komme til orde selv. I hans andre bøker fornemmer vi ham jo, nå blir han direkte, og tydelig. Men det er jo ikke det som gjør boken så bra, det er selve teksten , der vi følger alle hans personer, her særlig Stine, lillesøster til Jesper, men alle er jo med, og også endel personer fra tidligere bøker dukker opp. Jeg liker svært godt hans måte å skrive på , og kjenner området fra egen barndom, og det gir gode koblinger til livet som det var. For eksempel personvekten på Majorstua stasjon som spyttet ut en kort med både vekt og ord for dagen. For dem som har likt bok 1 og 2 i denne serien, synes ikke jeg bok nr. 3 er noe dårligere enn de andre. Mao: Stor leseglede hele veien til mål. God bedring Lars, håper det blir litt mer.

Oslo /Santorini september 2019

TV serien bygget på ”Tjenerinnens  beretning”  har satt en støkk i mange, og man kan vanskelig legge bort bildene  man har i hodet fra serien når man tar fatt på denne boken som beskriver Gilead 15 år etter. For meg gir det en rar følelse  at bildene fra TV serien på et vis ”forstyrrer” lesningen av denne boken. Boken er utvilsomt godt skrevet, og er bygget opp på en snedig måte,  som belyser at selv det uangripelig onde  kan ha andre  sider , og menneskenes sårbarhet til å havne i usunne ideologier. Hva er da problemet med boken ? Jeg synes noen grep ble vel usannsynlig, og jeg ble ikke tilsvarende grepet som jeg har blitt før, av f.eksempel ”Oryx og Krake”. At mange anmeldere er uenig får så være, jeg påstår ikke dette er en dårlig bok , og regner med at mange lar seg glede. 

Oslo September 2019

Jens M Johansson skriver sympatiske bøker, og jeg har hatt glede av ham før. Ergo ble det en spurt til bokhandelen for å få tak i denne, passer godt for en liten ferie. Han skriver om vår nåtid, og man kjenner seg igjen i hverdagslivet, og han skrivet godt om de små absurde hverdagsdilemmaer og  hvordan små tuer velter store lass. Mitt problem med denne boken er at tema ikke fenger, jeg opplever at bokas innhold ikke er viktig nok til å lese 337 sider. Men siden han skriver godt nok, ble alt lest. Men , nei, har vært bedre før, i alle fall ,truffet meg bedre. Han klarte ikke å få frem noe jeg kunne glede meg over av ny innsikt, og da er det ikke helt bra for meg.

Oslo /Santorini september  2019

Murakami tror jeg man enten liker eller ikke, og jeg liker bøkene godt, og denne er blant hans bedre,  synes jeg. Jeg liker romanene bedre enn novellesamlingene. I denne boken er det igjen elementer av det overnaturlige, men jeg synes det fungerer såpass godt at jeg ikke lar meg irritere. Jeg lar meg derimot begeistre av selve historien, denne gangen er hovedpersonen en kunstner, og  Murakami’s presise og svært beskrivende språk forteller mye om det den kunstneriske prosess. Han har en helt egen ”matter of factly” måte å bruke språket på, som jeg liker godt, og man blir godt kjent med hovedpersonene. God bok . Gleder meg til Bok 2.

Oslo September 2019

Man må ikke ha et forhold til Elling for å like denne boken, men for de fleste vil Per Christian Ellefsens lett forvirrede fjes vise seg når man tenker Elling. 20 år etter siste bok om Elling er han tilbake. Han flytter inn i en kjellerleilighet på Grefsen, og så tar det som vanlig av. Ellings rike indre liv beskrives svært godt, og den enorme kontrasten til det reelle liv, som unektelig ikke er fullt så rikt.  Ambjørnsen skriver knakende godt, og det tragikomiske er overveiende komisk, som før. Jeg  ler mest med og ikke av Elling. Man krymper seg heller med Elling når han fucker det til. En ting er at Ellings rike fantasiliv har mye felles med vårt eget, og ettersom det er et fantasiliv , skader det ingen. Men Elling skal jo relatere seg til verden, og det er jo da det skjærer seg. Det er da det bygger seg opp til en utblåsning,  vi får frem de såreste øyeblikkene, da Elling virkelig roter det til. Ofte klarer han å trekke seg unna når han nærmer seg stupet, og vi lever i evig uro for hvordan det kommer til å gå til helvete, selv om det stadig er en del light-katastrofer som holder oss i ånde. Ambjørnsen har en egen evne til eksponere Ellings psyke med et stort hjerte. Velkommen til Fiolveien og Sigurdsboden på Grefsen. 

Oslo /Hvaler august 2019-07-21