Claus Leser

Mikael Niemi: Koke bjørn , Roman Forlaget Oktober 2019

For dem som har lest hans forrige bok ”Populærmusikk fra Vittula”, som kom ut for 19 år siden, er det lett å forvente noe nytt hylende morsomt. ” Koke Bjørn” er noe enda bedre, en fantastisk gripende bok som ikke mangler humor, men som har så mye mer. Først og fremst en sterk og rørende historie, en mangefasetert beskrivelse av fattigdom, religion som middel til fremskritt ut av fattigdommen, men også nød og vold og urettferdighet forbundet med dette. Boka lærer oss mye om livet i Nordsverige for 150 år siden, men det er persongalleriet med de to hovedperson med deres relasjon i sentrum som beskrives så godt. Stor litteratur, en fantastisk historie. For dem som helst vil lese krim, er dette også en kriminalhistorie. En av årets største lesergleder, vil jeg tro.

Hvaler / Dønna juli 2019

James Hawes: Tyskland: Hele historien kort fortalt. Vega 2019

Tyskland ,hvem i huleste vil lese en hel bok om dette kjedelige, stive , litt pedantiske landet ?

Jeg vil! Jeg har bodd der i 6 år, blitt forelsket og forsmådd, fått min utdannelse, fått venner og har hatt stor glede av å se på Tyskland som en viktig kulisse i mitt liv, og ikke minst gleden over et land som kan frembringe en avis som ukeavisen Die Zeit, stor som et seilskip, tykk som en bok, og alltid leserglede, men det var en begeistret avsporing. Denne boken er en velskrevet ( noen stygge trykkfeil lar vi gå), historie om Tyskland som gir forstand. Tyskland er nemlig ikke alltids så lett å tolke. Hvordan kunne Hitler komme til makten? Hvordan kom de seg videre etter krigen, og ikke minst, hvordan er de havnet der de er nå?

Fordi boka evner å fokusere mye på historie og geografi, og politiske konsekvenser av de gode og dårlig politisk valg gjennom tiden , gir den økt forståelse for landet i en urolig tid med store politiske endringer med økt oppslutning om ytterpunktene i politikken. Det har skjedd før, og kan bli verre. Boken anbefales alle med et lite hjerte for Tyskland, om det så bare er Riesling, eller Bratwurst, eller Bayern-Munchen eller BMW man synes godt om.

Hvaler, juli 2019

Rachel Cusk: Transitt. Roman Gyldendal 2018

Jeg har fordommer mot forfattere hvis navn lyser fra alle kanter i bokhandelen. Det kan være en tåpelig innstilling. Ergo måtte jeg gi den britisk-canadiske Rachel Cusk en sjanse. Å starte med en pocket passet bra, da ville ikke investeringen være så stor. Hun har utvilsomt en egen stemme, en fortellerstemme jeg ikke har hørt før, og som har noe ved seg.

Det er stillferdige samtaler som er hennes spesialitet; de tilfeldig og ikke fullt så tilfeldige møtene, der livet brettes ut i samtaler som ofte har ingredienser som samliv, brudd og tilbakeblitt over livets valg. Ikke uaktuelt for de fleste av oss. En bok man godt kan finne på å sitere fra er alltid bra, det tyder på at hun får brukt språket på en effektiv måte, man kjenner igjen noe, noe som høres sant ut, og som kan ha gyldighet i eget liv.

Hun er god til å veksle mellom situasjonsbeskrivelse, personbeskrivelse og indre liv som utspiller seg i samtalene. Jeg tror kanskje ikke jeg er like reflektert i samtale med sidemann på Røa-banen, men hvem vet hva som kan skje. Ettersom dette er den første boken i en trilogi, er jeg litt nyskjerig på de neste før jeg konkluderer. Men bevaremegvel, jeg kan forstå suksessen.

Oslo /Hvaler juni /juli 2019

Jon Kalmar Stefansson: Omtrent på størrelse med universet . Press 2016

Joda, Jon Kalmar leverer sine historier om de mest bisarre, men akk så gjenkjennelige personskildringer, der relasjonen er akkurat så tvetydige som de bør være for å bli troverdig. Det er hans evne til å vrikke og vri på språket som gjør at vi blir så inderlig godt kjent med, og i godt humør av, når disse litt vindskjeve menneskene snubler, reiser seg, og fortsetter. Fordi intensjonen er jo gode, selv om mye går på trynet. Men det er jo kjærlighet , sorg, liv og død, og alt står på spill, og alt skjer i blæsten på Island, så stort bedre kan man ikke komme fra det. Gleder meg til neste bok : Historien om Åsta ligger klar.

Oslo , vinteren 2019

Kirsti MacDonald Jareg: Øyene i vest. Reiseskildring/historie.
Cappelen Damm 2017

Hebridene Orkenøyene og Shetland , har de fleste plassert i en kanskje ikke helt presis haug øyer nord for Skottland, Disse øyene har mange lite forhold til, meg selv inkludert. En reise til Shetland i sommer fikk meg til å søke lesestoff før turen, og denne boken ble anbefalt. Jeg har lest ca . 100 siden om Shetland, og fikk en sympatisk og informativ innføring i historiske, og dagenes Shetland. Ellers har jeg lest litt her og der, men gleder meg over bokas flotte måte å belyse steder, og øyens historie på en slentrende, men ikke desto finere måte.

For alle som skal til disse øyene, eller som vil ha viten om dem. Både 750 års herredømme i vikingtiden og nyere krigshistorie med Shetlandsfarerne innebære at disse øyene på mange måter er nærmer Norge enn man skulle tro. Helt etter forventningen, Kirsti.

Oslo /Leirwick juni 2019

Roy Jacobsen: På randen av Vigeland , Cappelen Dam 2019

Et lite format på boken og kun 60 sider med en del fotografier. Men dette er likevel en stor bok, en bok til å bli glad, rørt, og litt forferdet av. En del av Roy Jacobsens familiehistorie fortelles med nennsom hånd. I denne fortellingen veves Gustav Vigeland inn, da Frognerparken en er viktig bakgrunn for historien. Denne miksen fungerer godt, og det er original ide. Man blir utsatt for utsøkt litteratur, og får med en fordypning i Frognerparkens historie med på kjøpet. Jeg som har opplevd parken til alle årstider fikk nytt perspektiv på parkens mangfoldighet og dybde, her er mye mer enn en sint liten gutt, og mastodontiske skikkelser i et parkanlegg. Men det er Roy Jacobsen beskrivelse av egen familiehistorie som er mest betagende i denne .. langnovellen?

Oslo, juni 2019

Ole Torp: Ord som får voksne menn til å gråte. Diktsamling, Kagge Forlag 2017

71 dikt, valgt ut av 71 norske menn, som også skriver litt om sin relasjon til diktet de har valgt.

Bredden i tekstenes innhold, og den knappe introduksjonen, som setter nettopp valget av denne teksten er vellykket, og spennvidden er stor , fra korte dikt på 4 linjer, til Terje Vigen.

Argumentene for å velge nettopp et dikt fremfor andre , setter også tankene i gang, og jeg synes mange har valgt flotte tekster. Det var neppe meningen jeg skulle gråte av alle, men gjenkjennelighet, og ikke minst muligheten til å bli utsatt for så mange ulike typer dikt var inspirerende for å lese mer dikt: Jeg oppdaget mange dikterere jeg gjerne vil bli kjent med, og noen av diktene vil jeg vende tilbake til.

Flott å kose seg med når man ikke er i humør for en roman, eller bare vil ha en god tekt å hvile hjernen mot. Jeg opplever ikke diktene som kjønnsbunnet –ergo også for hun og hen.

Oslo juni 2019

Edward St. Aubyn: Dunbar Roman 2019

Få nålevende engelske forfatter kan begeistre meg som ham, i sin beske og rå fremstilling av engelsk overklasse og deres arroganse og brutalitet.. De som har lest Patric Melrose trilogien kjenner stilen hans –eller sett den usedvanlig vellykkede serien på TV med samme navn- , og i ”Dunbar” kan han virkelig boltre seg i språket og intrigen, som jo er en moderne ”Kong Lear” av Shakespire. Selve plottet er slik lett gjenkjennelig, og et visst kjennskap til handlingen i Kong Lear setter en spiss på det hele, men jeg tror boken kommer godt ut av det, selv uten at man kjenner referansen. Hele boken er en bitterbesk, humørfylt og samtidig dyp samfunnskritikk, da vår egen rovdyrkapitalisme er lett gjenkjennelig.

Shetland juni 2019