I Diktboden er det kun en hylle med 7 små dikt .
Kanskje det er alt som skal sies
Selv Om Sorg (I-VII)
I: Etterlatt 30. juni 2018
Da du dør blir vi etterlatt
Etterlatt høres stusselig ut
Drivved kan være etterlatt
Drivved kan være vakker og sterk som stål
Hittegods kan være etterlatt
Hittegods kan være en gullskatt
Å bli etterlatt betyr at vi kan bli funnet
Det er fint
Kjersti dør 3.juli
2018
II : Sorgbyger 26 juli 2018
Det er meldt ustabile tankemasser i
overskuelig fremtid
Til tross for stabil jording må uvær påregnes
For det meste kommer sorgbyger med
Ulike varighet og dybde
Mange vil være korte og flyktige og ikke kreve noe tiltak
ut over å orke smerten
Noen vil komme som hagl, lyn eller torden
Og vi må søke ly
Det blir trolig gode perioder som gir mot til
å ta det været som kommer
III : Styringsfart 3. September
Litt styringsfart bør man ha
Selv når målet er vanskelig å få øye på
Uten fart kan vi drive mot revet
Eller havne i stillestående farvann
Der røvere kanskje venter
Farten skal være lav nok til at
Kursen kan endres mot alle mål
Og alle omveier kan velges
Så lenge man har
litt styringsfart
IV: Sorgens lagdeling 19 januar 2019
Nede ved føttene er tilværelsen en grå eng av bedrøvelse,
Ganske konstant , udramatisk, men vanskelig å rikke
Litt høyere opp i tilværelsen er dagene, med alt som er livet:
mat og drikke, søvn
og trening, venner og familie ,
glede og gråt, fantasier
og realitet, rutiner og ritualer
Nuet utvides sakte, med litt fremtid, og litt fortid
Helt øverst er det tankesuppe brygget på sorg, savn
og store glimt av glede over det som var.
Jeg blir ikke borte, sa Kjersti, hun hadde rett.
Jeg trenger tid og kraft for å gjøre hennes styrke til mitt mot
Tidvis flimrer lys i
forventningshorisonten
V: Noe løsnet og ble borte 5 februar 2019
Noe løsnet ved å reise til ekvator
Den sammenvevde hastefølelsen av å måtte
bli reddet av noen –
Denne mamma, engel, madonna
som jeg skulle legge
meg i fosterstilling inntil
følte jeg var det som måtte til-
for å bli helet av alle skader
Men så, som ved et under – slapp dette taket
Jeg selv må la tiden hele det som heles kan
Resten vil jeg helst forsones med
Etterpå kan jeg kanskje møte deg
VI: Bedøvelsen ebber
ut 15.mars 2019
Jeg trodde bedøvelse og bedrøvelse
Kun skiltes av en liten ”r”
Nå – når bedøvelsen er mindre
Kommer forskjellen frem
Bedrøvelsen somler og bruker lang tid
Jeg venner meg litt mer til meg selv
og ser litt mer av omgivelsene
slik de kanskje er
VII: Livsutvidelse 1.mai
Skoddene åpner seg
Blikket løftes litt
Øyne ser blomster i farger
Ører høre fuglekvitter
Og føtter trår forsiktig utenfor stien
Plutselig bobler det i magen
Som lydmuren skal brytes
I lallende lykke
Det var lenge siden sist
