Claus Leser

Sissel Gran : Inni er
vi alltid unge. Aldringsmeditasjoner. Aschehoug 2019.

Jeg synes ofte Sissel Gran får satt gode ord på våre
samhandlingsfloker, og uten å ha lest hennes tidligere bøker, har jeg som steingammel
Morgenblad-abonnent, lest endel av hennes essays – som delvis tematisk dukker
opp i denne boka. Dette er en bok til trøst, og som kan gi mot til å heve
fanene for kvaliteten ved å bli eldre, eller ganske så gammel. Inni er vi
alltid unge – det er vel å ta i litt hardt i – men psykologisk sett KAN vi være
heldige å være det, og det er altfor mange som forsøker å fortelle oss at alder
er noe muggent. Ikke så sjeldent kan vi si det til oss selv også. Som alltid
trives jeg med at en forfatter refererer til bøker jeg selv har lest, eller gir
hint om bøker som kan inneholde noe verdifullt. Ja takk Sissel, du leverer på
begge deler. Ikke noe plagiattyveri her. Som alltid faller jeg for sitater: ” ..slik
vi trenger å bli korrigert av våre nærmeste, ikke for å bli en annen, men for å
tåle livet. Særlig godt likte jeg kapittelet:
”Å miste sitt livsvitne”, fordi det traff meg, og fordi det var så nennsomt
skrevet. Hun har ikke mistet sitt tidsvitne, men hun prøver å si noe om dette,
med stor respekt for temaets iboende fallgruver. Men hun våger, og det er blitt
et flott kapittel. En ikke veldig tykk-,
men lettlest bok. Litt gammel inni i en liten avkrok av sjelen bør nok man være
for maksimalt utbytte.

Oslo , Mars 2019

Hans Rosling:
Factfulness. Ti knep som hjelper deg til å forstå verden. Cappelen Damm 2018
(samfunnsprosa).

På omslaget siteres Bill Gates: ”En av de viktigste bøkene
jeg noensinne har lest- en uunnværlig guide til å tenke klart om verden”. Hvis
jeg skal kritisere dette utsagnet i Roslings ånd, så kan jeg be Bill fortelle
hvor mange gode bøker han har lest, for å se om utsagnet holder mål. Satt ikke
han i en garasje i mange år og snekret PCer? Fikk han lest noe særlig da? Never
mind.

Roslings bok er en fantastisk øyeåpner for hvordan verden
ser ut, men ikke bare det, vi får vite hvordan vi kan bli bedre til å se verden
mer korrekt, bli mer oppmerksomme på hvorfor vi tar til oss så mange vrangforestillinger
av verden, og hvorfor dette er viktig å ta fatt i. Rosling er kjent for sine mange
TED foredrag, og bruk av effektfull grafikk. Men det er bare midler for å illustrere
det viktige: Verden har utfordringer som krever gode fakta, og vi er ofte
veldig dårlig informert. Vi får
fragmentariske og polariserte nyheter, et hav av meninger, og enkle
forklaringer på hvordan særdeles kompliserte fakta henger sammen. Hans Roslings
bok er god, full av kunnskap, ærlig ved å også peke på egne feil og
konsekvenser av dette, og befriende direkte. Løp og kjøp. Eller lån. NB! Viss fare
for tap ved bortlåning.

Oslo, Mars 2019

Jon Anders Halvorsen
: Huden er guden (Kagge Forlag 2018)

Min gode kollega Jon Anders har skrevet bok om huden. Ettersom det i 2016 ble
oversatt til norsk en annen bok av den tyske hudlege Yael Adler med samme tema,
var jeg litt redd Jon Anders lett kunne havne litt i skyggen hennes. Det ser ut
til at media har oppdaget Jon Anders bok som noe eget, og det er aldeles
fortjent: Jeg opplever boken som vellykket. Den er informativ, og inneholder en
rekke fakta, og Jon Anders er flink til å balansere – og skille – mer objektive
forskningsbaserte fakta med egne kliniske erfaringer. Jeg synes også det er
flott å se han tar stilling til ulike ting, og slik fremstår med en personlig
stemme. Et vell av kunnskap om huden for de som er nysgjerrige, og fint for de
som er hudsyke og her får tilgang god informasjon om hudsykdommer. Det er en
formidabel jobb å skrive en slik bok, så et er veldig hyggelig at resultatet er
blitt så lesverdig. Det er illustrasjoner i svart-hvitt, som jo får frem
poengene, men det hadde løftet det hele med bedre fargede illustrasjoner. Det
hadde logisk nok også løftet prislappen på boka. En god bok. Gratulerer Jon
Anders!

Oslo Februar 2019

Harari , Yuval Noha :
21.tanker om det 21. Århundre (Bazar forlag 2018)

Det er den tredje boka jeg leser av denne hyperaktive
israelske historikeren.

Han er god til å popularisere, og sette fakta i nye rammer.
Det fenger, men er litt slitsomt, da det er mye fakta som skal bearbeides, og
tilsvarende meninger. Gøy å lese, vanskelig å huske de beste konklusjonene. For
20-30 år siden ble det skrevet bøker om mega-trender, som ligner mye i formen.
Denne boka er enklere å fordøye enn hans to foregående fordi den har oppdeling
i 21 korte kapitler. Jeg synes det er meningsfylt lesning, noe er entydig helt
nytt og forfriskende, og totalinntrykket er bra. Religionene får så hatten
passer (særlig hans egen jødedom) og han er ikke nådig med oss sapienser
generelt sett, uavhengig tro eller ei. Oppsummert: Vi bør slutte å tro på alt
som ikke er sant, og innse våre begrensninger.

Oslo januar 2019

Anja Røyne: Mennesket
grunnstoffer (Kagge Forlag 2018)

Anja Røyne kunne jeg ønsket meg som lærer, men
jeg hadde neppe vært klar til ta imot budskapet som kunnskapsvegrende tenåring. Boka er en – meget sympatisk – bok som lærer
oss litt om det ”harde” tingene, grunnstoffene, men satt i en sammenheng med
livet og klodens skjebne, på en nydelig måte. Fortjener skikkelig applaus. Hun
setter stoffet i sammenheng med det som er viktig akkurat nå – kloden &
klima – den sirkulære økonomi, og det er lesemoro hele veien, til tross for mange
detaljer. Men ingen trenger å være redde for å ikke forstå, for hun er så flink
til å forklare, og å ikke plage oss med det virkelig kompliserte. Hun anskueliggjør
– fanatiske fint ord som passer her. Forteller oss det hun vil vi skal få med
oss. Kan anbefales alle (de aller fleste) som ikke vet slikt om grunnstoffene fra
før- og som kanskje får noen aha-opplevelser som god basis for å tenke litt mer
over hvordan alt henger sammen med alt her på kloden. Bør oversettes til alle
språk.

Oslo, januar 2019

Frode Thuen og Bent
Sofus Tranøy: Harde fakta: Om livet, døden og kjærligheten (Cappelen Damm, 2018)

Noen setninger om denne overhørt på P2 en ettermiddag, neste
dag var boka i fanget mitt. Tittelen inneholdt minst to ord som angår meg
fortiden, og formen tiltalte meg. En samtale mellom voksne venner – menn – om
livet og ”tingene”. Thuen psykolog; Tranøy statsviter, begge modne karer på
55ish. Begge vant til å opptre i offentligheten, men ikke så ofte så personlig
som det de her har skrevet om. Jeg har
lett for å finne bøker sympatiske nå fortiden, så lenge språk og tema er godt
nok. Her synes jeg i starten at det var litt mye pludring. Det ble mye bedre
etter hvert, når livshendelser spisset seg til, og det ble mer alvor. Nyttig å
vite at det ikke bare er meg som mann som kan mistolke kvinnelige signaler om
affeksjon. Forbausende mye å kjenne seg igjen i Tranøys beskrivelse av sorg, og
hvilke behov man har da: Mindre blomster, flere middager!

Tror mange kan ha noe glede av boka, men man bør nok helst
være litt nysgjerrig på det som ligger bak ordene: livet, kjærligheten og
døden.

Oslo , desember 2019

Simon Strauss- Syv
netter (Roman, Pelikanen Forlag 2018)

En ganske så tynn liten bok. Mye omtalt i forfatterens
hjemland, Tyskland, et slags oppgjør med det å måtte bli voksen. Det er de de
syv dødssynder som brukes som hovedbegreper i boka. Forfatteren skal gjennom
disse syndene, og beskriver dette. Noen av dødssyndene synes jeg er mer
vellykket enn andre – og det gjør boken verdt å lese. Likevel lar jeg meg ikke
helt begeistre av det hele. Kanskje er
jeg ikke fullt så desperat som forfatteren på å utforske dette landskapet der
man må gjennomføre ritualer for å tro man blir mer voksen av det.

Kort oppsummert er nok denne boka for andre enn meg. Antar
den kan appellere til de som liker litt ubegripelige tynne bøker, som handler
om noe som skjer et annet sted enn hjemme i godstolen.

Oslo desember 2019