Claus Leser

Varujan Vosganian: Hviskningens bok ( Roman, Bokvennen 2017)
Denne boken er ganske spesiell, har en egen tone som jeg likte godt, men var så langsom, og filigransaktig i formen at jeg ikke hadde tålmodighet til å følge den opp.
Jeg kom til siden 162, men med 500 sider totalt, ble det BRYT, så får vi se. Sympatisk, men likevel ikke relevant nok for meg.Jeg manglet noen reseptorer. Beklager Varujan.
Høsten 2017

Yuval Noah Harari : Homo deus – Samfunnsdebatt : Cappelen Damm / Bazar 2017
Det var vanskelig å ikke bli nyskjerrig på denne nye boka etter å ha lest Sapiens av samme forfatter. Her teppebombes man av fakta og meninger, men noe hovedbudskap bankes inn parallelt. Men han skriver så lett og ledig at men gjerne vil les mer, selv om det til tider er vanskelig å følge alle resonnementene. Forfatteren fortelle mangt om meget som gjør av vi kan forstå litt mer av verden, og han setter sammen fakta fra mange fagfelt på en måte som er godt å lese ( selv om nok en god delt av dette kan diskuteres om det er grunn til å trekkes slike konklusjoner), og jeg tror jeg har fått med meg hovedbuskap – mennesket er blitt Gud, og Gud går til helvete.
OK budskap sånn oppunder jul –

Høsten 2017.

Roy Jacobsen: Rigels øyne, Roman Cappelen Damm 2017
Den etterlengtede 3.bok, der Ingrid på Bjarkøy er den sentral person var det ikke bare jeg osm ventet på. Jeg var litt skuffet av nr.2 i trilogien. Men denne, her kommer et oppsving. Dette er Roy Jacobsen som skriver godt, og jeg synes historien bære godt.
Mao, de som liker Roy Jacobsen kan glede seg, de andre får gjøre hva de vil.
Oslo vinteren 2017-18

Kjersti Annesdatter Skumsvold: Jo fortere jeg går, jo mindre jeg er
(Roman Oktober 2014)
Tynn liten sak, mye omtalt, funnet litt tilfeldig, en bok som for noen år siden ikke rakk opp til nattbordshyllen for prioriterte bøker. Lest nå fordi den var så tynn. Lite å tape, mye å vinne. Nei. Jeg ble aldri fortrolig med denne boken om ensomhet, som på en en litt Kjekk & gre -aktig måte er overrislet med små under? fundigheter som jeg manglet humør for å sette pris på. Kanskje en bok som krever en viss sinnstemning? Ikke dårlig.
Ikke banal, kanskje en original stil som har en viss verdi ? – men ikke for meg, utløste litt kløe og utålmodighet etter å bli ferdig.
Vinteren 2018

Han Kang : Levende og døde :Roman Pax 2017
Boken har fått mye åtgaum, og det har den sikkert fortjent. Jeg derimot kom ikke helt på talefot med denne boken før litt etterhvert, men slet litt med den tildels litt drømmende måten å skrive på. Historien er grusom, nedslaktning av sivilbefolkning i Sør-Korea, og det er en skildring av menneskelig lidelse og sorg, som fortelles. Boken er derfor ikke så lett å glemme, men ikek desto mindre – jeg slet litt med å bli helt fortrolig med den. Andre kanskje ikke.
Oslo vinteren 2017-18

Jenny Erpenbeck: Alle dagers ende .Roman Forlaget Oktober 2017
Boken, egentlig fra 2012, er hennes beste av de tre jeg har lest. Dette er flott litteratur, en gripende historie, som på snedig viser diskuterer skjebne, tilfeldigheter og relasjoner, det usagte i våre nære relasjoner, familiene som bygges og som desintegreres. Det hele avspeiler seg i et veldig Europeisk terreng – Fra ca 1900, med start i Galicia, området som i dag deles av Polen og Ukraina, men beskriver nok en gang på hvordan historen har herjet med Europa, og ikke minst med foket – småkårsfolket.Det er også en politisk historie, og ikke minst en jødisk historie det tonen er mørk, det er lite diskant, men det vender man seg til – og det er delvis svært godt språk. Boken satt i kroppen, og jeg synes den er blant de beste sålangt dette året, men så er vi bare kommet til Februar. Litt tidlig å utrope årets bok for meg.

Oslo februar 2018