Monica Kristensen: Amundsens siste reise ( Forlaget
Press 2017) Polarlitteratur
Polarlitteratur er nok en sjanger mest for de som er genetisk disponert. Men boken
er godt skrevet! Tittelen tyder på at det handler mye om Amundsen, og det
faktum at han sommeren 1928 fløy ut Fra
Tromsø med det franske sjøfly Latham, og aldri er blitt funnet. Hvor var han på
vei- var han en selvmordsflyver?
Boken er bygget på et vell av kilder, og er i hovedsak vel
så mye en velkomponert beskrivelse den internasjonale redningsaksjonen som ble iverksatt
forsommeren 1928 da luftskipet Italia strandet nord for Svalbard etter å ha
fløyet over Nordpolen, som en bok om Amundsen. (Litt lang setning,sorry) Boken
har en fin stigning i sin gode fortellerstemme, som jo har mye kunnskap om
polare strøk, samt har satt sammen alle sine kilder til en godt lesbar historie
med mye kjøtt på beina. At hun også mangfoldige ganger omtaler min bestefar,
polarpiloten Finn Lützow-Holm i rosende ordelag gjør meg selvsagt mild og
hyggelig innstillet. Men det er ikke kun derfor jeg synes det er en god bok.
Beskrivelsen av den internasjonale redningsaksjon i 1928, som involverte ca 1500 mennesker, 20
båter og 23 fly! ( som ofte var bygget
av finer, eller blikk , og bommullstoff) , er et tidsbilde fra denne epoken ,
tiden da de siste oppdagelsesheltene stadig ble feiret, troen på teknikken og
fremskrittet, og kanskje litt internasjonalt samarbeide. Men et snev av polarsyke bør man nok ha for å
få skikkelig utbytte av boken.
Oslo mai 2017
