Claus Leser

Sylvi Simmons: I´m Your Man: The life of Leonard Cohen.
(Vintage Books 2013)

En sann svir av en bok for blodfansen. Over 500 siden med
liten skrift, men svært godt skrevet, og da vi vet alle, da holder man ut. Kanskje ikke i en
jafs, men i passe biter, og etter ca 140 sider, da har vi rukket å bli godt
kjent, bl. med Marianne, men også med
han far sjøl , og historien om hvordan musikken ble til begynner for alvor. Og
de første siden før dette legger det beste grunnlag for det som kommer: Nå kan
man ha musikken på øret mens man tror man forstår litt mer av det mystisk man
hører, fordi man vet noe om noe som får
en til å bli enda mer nysgjerrig på alt dette: mystikken, denne merkelige, og
også ulastelige mannen, som gjorde himmelsk musikk av poesi.

Må ikke leses for fort, omtrent som Leonard synger, sakte,
med innlevelse, og helst med en vakker kvinne ikke så langt unna. Anmeldelsen
skrevet mens boka var halvlest, men jeg tar sjansen, resten kan ikke være
dårlig.

On going i sommerhalvåret 2017
Oslo, Hvaler, Brussel, Brummundal

Marit Slagsvold: Jeg blir til i møte med deg (Cappelen Damm
2016 ) Strandet

Jeg er nysgjerrig , og velvillig overfor tanken om at vi
blir mye til i samspill med andre. Da er Gestaltterapi noe jeg gjerne ville
vite mer om. Men denne boken nyttet ikke, og jeg strander, parkerer, mulig
varig motorhavari. Fordi det er mye bla bla, meg, og meg og meg, og en passe
dose monoteistisk hylleste av EN måte å
se værden på. En dårlig mix, både for meg (og gestalt terapien?). Kanskje jeg
hadde feil forventninger, kan noen tipse om en annen bok , nei forresten, jeg
tror heller jeg lar Gestalterapien ligge litt. Kanskje den kommer min von tilbake.

Oslo, Mars 2017

Gunnstein Bakke: Havende (Roman Forlaget Oktober 2016) –
STRANDET

Beklager alle sammen, dette blir for mye språk, det
overdøver eventuell mening. Too much språk. Bråstopp. Etter bare 20 sider – Ikke
noe for meg. Neppe. Aldri, tror jeg. Noen som byr på boka? Den byr meg imot.

Oslo, vinteren 2017

Jane Gardam: En ulastelig mann (Roman Gyldendal 2017)

Dette er en nydelig
og litt rystende historie om en manns liv, fra den tiden England hadde
kolonier, og det slett ikke var greit å
være barn, neppe for noen , men ihvertfall ikke for vår mann. Og hva blir det
ut en slik turbulent barndom full av traumer og tap, jo en ulastelig mann. Vi
følger med ham i ulike livsfaser, blir fasinert og forferdet, men man kjenner
seg jo likevel litt igjen, noen og
enhver er jo litt ulastelige. Lesegleden er stor, og forventningene til de to
oppfølgende bøkene av samme forfatter (”En trofast hustru”, ”Venner til sist”.
En ulastelig mann ble utgitt
første gang i 2004. Har ikke blir
muggen av å ligge noen år før en god oversettelse. Se å få ut de neste bøkene…

Oslo mai 2017

Amitav Gosh : The Great Derangement ( The University of
Chicago Press 2016)

Amitav Gosh har i mange år
skrevet gode episke romaner fra
Asia, men dette er noe helt annet: En etter mitt skjønn svært viktig bok.
Navnet på boka – Den Store Forvirringen- henspeiler på vår manglede evne til å
ta klimaendringene på alvor. Kanskje våre etterkommer vil kalle vår epoke
nettopp Den Store Forvirringen- tiden da menneskene så det som skjedde, men
ikke klarte å formidle det, forstå det på en sånn måte at de (vi) klarte å ta
grep – sørge for nødvendig forståelse og handlignskraft på alle nivåer for å få
til endringer. Det Espen Stueland på
ingen måte klart med ”700 års flommen” ( han induserte hos meg den store
forvirringen), klarer Amitav Gosh svært godt. Bok en forsøker å forklare og
drøfte hypoteser på hvorfor vi har så vanskelig å få grep om naturens villskap,
hvordan litterturen egentlig ikke har plass til slikt, med svært få unntak er
det få som klare å skrive godt om katastrofer (Margaret Atwood, selvfølgelig) ,
uten at det havner i i science fiction- grøften, der vi ser på det som fantasi.
Klimakrisen er ikke fantasi. Et budskap,
bygget på engasjement og kunnskap, godt språk, viktig sak: Stor leserglede. Noe før valget..

Geilo, Hvaler, Oslo April 2017

Monica Kristensen: Amundsens siste reise ( Forlaget
Press 2017) Polarlitteratur

Polarlitteratur er nok en sjanger mest for de som er genetisk disponert. Men boken
er godt skrevet! Tittelen tyder på at det handler mye om Amundsen, og det
faktum at han sommeren 1928 fløy ut Fra
Tromsø med det franske sjøfly Latham, og aldri er blitt funnet. Hvor var han på
vei- var han en selvmordsflyver?

Boken er bygget på et vell av kilder, og er i hovedsak vel
så mye en velkomponert beskrivelse den internasjonale redningsaksjonen som ble iverksatt
forsommeren 1928 da luftskipet Italia strandet nord for Svalbard etter å ha
fløyet over Nordpolen, som en bok om Amundsen. (Litt lang setning,sorry) Boken
har en fin stigning i sin gode fortellerstemme, som jo har mye kunnskap om
polare strøk, samt har satt sammen alle sine kilder til en godt lesbar historie
med mye kjøtt på beina. At hun også mangfoldige ganger omtaler min bestefar,
polarpiloten Finn Lützow-Holm i rosende ordelag gjør meg selvsagt mild og
hyggelig innstillet. Men det er ikke kun derfor jeg synes det er en god bok.
Beskrivelsen av den internasjonale redningsaksjon i 1928, som involverte ca 1500 mennesker, 20
båter og 23 fly! ( som ofte var bygget
av finer, eller blikk , og bommullstoff) , er et tidsbilde fra denne epoken ,
tiden da de siste oppdagelsesheltene stadig ble feiret, troen på teknikken og
fremskrittet, og kanskje litt internasjonalt samarbeide. Men et snev av polarsyke bør man nok ha for å
få skikkelig utbytte av boken.

Oslo mai 2017