Roman : Vigdis Hjort
:Arv og miljø (2016)
Det ante meg at jeg var litt rask på labben i januar da jeg
utropte Linn Ullmans roman til årets beste, men jeg kunne jo ikke ane hva
Vigdis Hjort holdt på med. Debatten rundt boka og den såkalte virkelighetslitteraturen
kan ha interessante aspekter, men har
tatt altfor stor plass i forhold til selve bokas innhold. ”Arv og miljø” er en
fantastisk og roman fordi den ,som forfatteren Nora Scentivany ( debuterer med
boka ”Leiligheten”) så treffende utaler i et intervju i Dagbladet
7.november: Litteratur handler om å gjøre erfaring allmenn. Det er derfor dette
er en stor roman. Vigdis Hjort beskriver svært godt hvordan vi i en familie
havner opp med svært ulike versjoner/ løsninger/posisjoner over tid i
opplevelsen av en virkelighet- noe man
kunne tro var en felles virkelighet, og svært ulike løsninger på alle dilemmaer
som da dukker opp. En løsning er brudd, som kan være det den beste
løsningen i all sin brutalitet. Hvor
mange ord, linjer, eller avsnitt som måtte være sanne i denne boka er uten
interesse for meg, det er formidlingen av troverdige skikkelser i et familieunivers
utsatt for en tabubelagt hendelse som gjør boka så gripende.
Oslo på tampen av 2016
