Claus Leser

Hiromi Kawakami: Merkelig vær i Tokyo ( PressPocket 2011)
Dette er en stilferdig bok med mye felles med Murakamis bøker, en historie som er det man kan kalle betagende. Jeg synes Murakami har litt mer snert, men dette er et hyggelig lesefølge, uansett.
Oslo , sommeren 2016

Murakami : Menn uten kvinner ( Noveller 2016)
For oss som digger Murakami er det vansklig å ikke like disse
novellene. Ofte synes jeg noveller er for korte, her er de lange nok til å bli
historier man kan dvele ved. Ergo – nok
en Murakami som gir stor leserglede, og noen historier som ”sitter” både i
hodet og hjertet. Anbefales for dem som tåler noveller, men som liker romaner bedre.
Oslo, sommeren 2016

Rolf Dobbeli: Kunsten å tenke klart ( Vega forlag2016)
Alle ”kunsten å ” bøker
bør man sky som pesten, selv om denne boken påstår å ikke være en
selvhjelpsbok. Men hvem skal den ellers hjelpe ? Dessverre er boken bra – ergo
–altså ingen regel uten unntak. En masse små kapitler ( egentlig tidligere
avisinnlegg) som beskrives dagligdagse hendelser og måten vi tenker på – og hvordan våre tenkemåter bringer oss på
villspor i eget sinn, det oppstår tenkefeil.

Jeg hadde glede av boken, og har ambisjoner om å se mer i
den. For de som liker Daniel Kahnemans bøker, men synes de er litt tunge, da er
Rolf Dobbeli enklere, og kanskje det er
enda bedre. Kanskje lettere å merke seg noen områder man har glede av å bli litt mer
kritisk til egen tenkning – og andres
påstander om hvordan ting henger sammen.

Oslo, sommeren 2016

Anne Enright : Veien ved Boolavaun (Roman, 2016, Pax)
Dette var mitt første møte med denne forfatteren, og jeg
falt for hennes evene til å skildre ulike miljøer, fra ulike tider , og
relasjoner i en familie. En litt mer stillferdig fortellerstemme enn ”Sammenkomsten”,
og for meg kanskje endra mer å glede seg over. Fin bok.
Oslo, sommeren 2016

Anne Enright: Sammenkomsten, Roman Capplen Damm (2007)
Boken fikk Man Bookerprisen i 2006, og forfatteren er en av
Irlands mest kjente forfattere. Å lese henne ”veien ved Boolavaun (2016) ga
mersmak.Sammenkomsten er en bok skrevet med kvass penn av jeg
personen, som reflekterer over sitt forhold til en nylig avdød bror, men slitt
ikke bare, det også til en oppvekst med en rekke andre søsken , og ikke minst i
forhold til seg selv og sin egen midt-livs situasjon. Det som gjør boken god er
språket, og den god beskrivelse av det kaos som erindringer og tanker om
fortiden er – er det sant det man husker, og hvordan kan ting man knapt husker
få en slik betydning siden. En god lesestund.
Oslo, sommeren 2016