Claus Leser

Richard Ford: Canada: (Oktober Forlag ) 2013
BYGGEPLASS:
Boken er under lesning: lovende, herlig språk, gripende historie, en forfastter å bli veldig nyskjerring på… påsken 2016
Konklusjonen etter å ha lest boken er appetitt på mer av samme mann:En amerikansk forfatter det det amerikanske ikke overdøver historien ( der har du den Franzen).

Yuval Noah Harari: Sapiens – en innføring i menneskehetens historie (Bazar Forlag 2016)
Boken ble diskutert i EKKO podcast rett før påske, og jeg fornemmet dette er noe for meg. Alle timen på skolen der historie og samfunnsfag ikke klare å nå frem til meg som begrieplig eller relevant for meg, en lengsel etter å forså mer av verden, av oss , av de store trekk. Boken levere på alt dette. Den er lettlest, morsom, poengtert, sikker litt unøyaktig, men evne til å binde sammen mange fagfelt til spennende utsagn , og konklusjoner. Han omtaler oss med det litt uvante ordet sapienser, det medførte at jeg stoppet opp, ja vi er kun en art pattedyr, og dette lille grepet gjorde godt. Her er mye å lære, mye å forstå, og mye å grunne over, og kansjke å være uenig i, om man har andre syn en forfatteren på de mange påstander.
Kan anbefales alle som vil bedre sin generelle forstående av verden, og menneskeheten i perspektiv – opp mot klima, industrialisering, lykke , fremtidstro, dyrevelferd og religion.
Anbefales alle som kan lese.

Kristine Næss: Bare et mennenske (Oktober 2014) Roman
Denne romanen har fått mye god omtale, så mange like den. Det fine med den er språket ,som kan være glitrende, men jeg kommer ikke på innsiden av historien og personene i den. Den er mørk, men mangler noe som får meg til å begeistres, eller bli nyskjerrig nok på hva som kommer til å skje. Boka traff ikke meg.

Flemming Rose: Hymne til Friheten (Jylland-Posten Forlag, 2014) Dansk
I disse tiden med økende islamistisk terror ble jeg nyskjerrig på en mann som har spilt en stor rolle i europeisk åndsliv, mannen som valgte å publisere Mohammedtegingene i 2005 – ja, det er mer enn ti år siden. Boken er oppsummering av hans ståsted, av hva som er skjedd, så sendt som ettervirkninger etter Charly Hebdo massakren.
Jeg synes det er lett å få sympati og beundre hans kompromissløse holdning , og ikke minst begrunnelsen på hvorfor vi må henge om ytringsfriheten også der hvor de ytrede meninger ikke passer oss, og at vi ikke bør lage lover som gjør ubehagelige ytringer forbudt. Kanskje hans forrige bok “Tausehedens bok” fra 2010 er litt bredere, jeg bli kanskje ikke så veldig opplyst av denne bok jeg valgte å lese.

Fredrik Backmann: En mann med navn Owe. (Damm 2013).
Mange har anbefalt boken, noen opp i skyene. Der synes jeg den ikke høre hjemme.
De første 50 siden er direkte irriterende med sin insisterend stil. Etterhvert løsner det noe når stereotypene blir iblandet noe som gjør figuren Owe mer troverdig, og jeg får en godhet for dette skakkkjørte mennesket. Historien sitter i hodet lenge etterpå, var det likevel en godbok? Jeg vil si en ganske god historien, likevel har jeg ikke helt sansen.