Luke Rinehardt – The Diceman , ca .1973?
Dette er en roman som handler om å ta valg, eller det motsatte, å la terningen velge for deg. Boken ble lest i en alder ( 16-17 år), da det var meget spennende å utfordre siden valg. Bokens prinsipp ble testet ut i virkeligheten, om ikke med stor suksess, så dog med en viss erfaringsverdi – man må av og til ta valg som ligger litt utenfor komfortsonen. Om disse skal baserespå terningkast er vel en annen sak, men morro var det lell, ikke sant Lars?
Luke Rihnehardt – The Diceman
Bøkene som betydde mer Posted on Fri, January 15, 2016 08:16:41- Comments(0) https://www.clausleser.no/?p=91
Peter Høeg – Effekten av Susan
Bøker Posted on Fri, January 15, 2016 08:11:13 Peter Høeg – Effekten av Susan .Roman Aschehoug 2015
Peter Høeg har vært en favoritt i mange år selv om jeg synes han har litt ujevn på 2000 tallet.. Jeg likete ikke så godt hans genierklærte “Frøkens Smillas fornemmelse av snø” , men var begeistret over “De utvalgte” og “Kvinnen og apen”, han kommer ikke med bøker hvert år, i det siste har det gått 4-5 år imellom.
Effekt av Susan er meget spenstig, spennende, rå, intelligent og morsom. Det tar litt tid å komme inn i fortellerstemmen, som jo er litt masete, men dette er gøy og boken har mange kostelige episoder. Godt språk, en skjevt blikk , og en heftig fortelling ,som fortelles godt helt til siste side. Peter Høeg er veldig god til beskrive fortellingens landskap, hvordan historiene beveger seg i byen eller terrenget, for de som er kjent i København må dette gi en ekstra kvalitet. Anbefales.
Oslo januar 2016
- Comments(0) https://www.clausleser.no/?p=92
Linn Ullmann- De urolige
Bøker Posted on Fri, January 15, 2016 08:09:42 LInn Ullmann- De urolige ( Roman ) Oktober 2015
En nydelig bok, en flott språk, en direkte fortelling om barnet, faren ,moren og de andre, der stemmen ikke blir hevet, der det som sies ikke tolkes eller har utropstegn, men der man selv legge emosjonene inn mellom de korte og konsise beskrivelsene av disse menneskene og deres relasjoner. Om noen synes dette er utleverende,javel – men med hvilken eleganse og egentlig ivaretagelse. Det er vel så mye selvutleverende, hun legger ikke imellom når hun beskriver barnet, verken i handling eller i tanke. Jeg opplevde en sterk fornemmelse av hvordan steder har betydning i livet, hvordan de repterende besøk på et sted til slutt maner frem stedet atmosfære så vi tror vi har vært der, , og hvordan livet utspiller seg i disse kulissene. Det er litt tidlig å utrope til årets beste bok i januar, men skitt la gå- les.
Oslo januar 2016
- Comments(0) https://www.clausleser.no/?p=93