Haruki Murakami: Hør vinden synge (1973)/ Flipperspill
(1974)
Mye tyder på at verden kan deles opp i de som elsker
Murakami, og de som ikke gjør det. Samt mange som aldri har hørt om fyren,
Hans knappe ,direkte stil gjenkjennes umiddelbart, og til
tross for at bokas innhold er temmelig sært, særlig Flipperspill, er det mer
enn nok å glede seg over. Nettopp dette korte huggedes språket, som selv når
det hovedsaklig beskriverer øldrikking, røyking eller neglklipping, får meg til
å flire , ok , da har han klarte det. Det oppstår tydelig bilder i hodet, og
absurditeten er akkurat ikke så uttalt at jeg lar meg irritere. Disse to korte
bøkene som nå er utgitt på norske er
hans to første – og nok en gang: verdt å
lese, selv om det er kommet bedre siden.
Hva med å sammenligne Hitler med et flipperspill –alle kan ikke det like
elegant.
Hamburg desember 2015
