Claus Leser

Dette er siste del av Melrose trilogien, og St. Aubyn skriver så det suser. Morsmelk er som titel kan antyde blant annet en beskrives av Petric Melroses opplevelse av å være småbarnsfar, og ikke minst barnas pussige innspill er tildes kostelige.
Patrick Melrose har fremdeles mange utfordringer med sitt indre liv, men trer frem som en som også i stort mon forsøker , har intensjoner om få til noe, og ikke bringe videre sin egen oppveksts skrekkelige tablåer til sine barn.
Jeg faller jo lett for setninger som “Han hadde brukt mesteparten av tiden på å reagere på betingelsen, og det hadde vært lite tid igjen til å respondere på resten av livet.”,eller ” Eleanor trodde på det aller meste sålenge det var usant”, eller : ” Det eneste som gikk galt, var alt det andre”, eller ” hun hadde en urokkelig lojalitet til sitt dårlige humør”.
Bøkene til St.Aubyn er litt å brynes seg på, neppe noe for de med tander mage, men jeg liker de godt, og vil gjerne ha mer, til og med mer om Patrick, men det får jeg visst ikke.
“Til Slutt” er siste del, og igjen faller jeg for et sitat: Jeg tor jeg skal ble kremert her selv, sa Patrick, Ingen grunn til hastverk, sa Johnny. “Jeg hadde tenkt å vente til jeg døde”.
“Fin plan.”

Etter å ha lest Simen Ekerns “Europeere”, så hadde jeg store forventninger til “Roma”.
Jeg trodde kanskje boken skulle gjøre meg kjent i Roma, men det blir man ikke, man blir mer kjent med endel romere, og det er slett ikke en dårlig erstatning. Simen Ekern har en stil der intervjuobjektene får komme til orde på en måte slik at de tre frem uten at det er Simen Ekern som dominerer med sine konklusjoner. Dette er en veldig sympatisk metode.
Vi blir kjent med en rekke romere som har satt dype spor i Italiens samfunnliv siste 50 år. En oppfriskning av den grufulle historien om hvordan politikerne ofret Aldo Moros liv da han ble tatt til fange av De Røde Brigader, og ikke minst intervjuet med den slue og kompromissoverivrige politikker Gulio Andreotti er blant det som jeg hadde mest glede av. Hvordan fascismen igjen fester grepet i Italia er også urovekkende lesning. Om jeg også gir meg i kast med Simen Ekerns bok om Berlusconi, er slett ikke umulig, etter en liten pause fra Italia.
Roma er en godt skrevet bok for de som er nyskjerrige på Italiensk samfunnsliv frem til for ca 5 år siden. Cappelen Damm 2011.